Bad Times at the El Royale prøver å gå en linje imellom Agatha Christie og Quentin Tarantino, men lever opp til verken av dem. En underholdende men vaklende popcornfilm i sann neo-noir stil.
Et ekte og fint perspektiv på det å vokse opp uten en far. Regissør Dorte Bengtson gjør en god jobb i å fortelle et barns historie på en uanstrengt måte.
Hell Fest er en slasherfilm hvor handlingen foregår i en skrekkrelatert fornøyelsespark med en morder løs. Høres ikke det ut som en adrenalinfylt og gøyal…
Willi finner en nazistisk kapteinuniform, og med den går han inn i rollen og gjør ting som ikke kan beskrives som noe annet enn umenneskelig. Denne tyske biografien er fæl, men også spennende.
Fra første øyeblikk blir man trollbundet i kinosetet av ren kinetisk filmmagi, mesterlig regi og Oscar-verdige skuespillerprestasjoner.
Føniks er en av de nye norske filmene som det ikke snakkes så mye om. Dette er likevell en sterk emosjonell film som er verdt å ta en nærmere titt på.
Regissør Bradley Cooper har noe han vil fortelle og han forteller dette på en god måte, det føles bare som at filmen egentlig hadde enda mer å by på.
Om du forventer mer av en film enn en kul motorsykkel, skyting, eksplosjoner og ok animerte aliens, er ikke Venom å anbefale som kinopplevelse.
Denne filmen om Mannskoret følger tiden som leder opp til at de skal åpne for Black Sabbath. Den tar for seg sykdom og vennskap med en humoristisk vri.
Hevn er fett på film. Folk som på blodig vis tar livet av skurker i rettferdighetens navn er en velkjent greie, og er utgangspunktet for noen flotte filmer. Peppermint er definitivt ikke helt fantastisk, den er tvert imot ganske laber.