Meny Lukk

“Love Life” – Distanse i kjærligheten og på kamera


Hva går en familie ut på? Til syvende og sist handler alt om hvem man takler sorgen best sammen med.

Taeko (Fumino Kimura) og Jiro (Kento Nagayama) bor sammen i en liten leilighet i Japan med sinn sønn Keita. De giftet seg nylig, og det komfortable og kjærlige familielivet har tiltrådt for fullt. Jiros foreldre er derimot ikke like begeistret for den nye familien, ettersom Taeko og Jiro fant hverandre ved utroskap. Alt rakner når en tragisk ulykke rammer familien og mange kompliserte relasjoner fra fortiden må bearbeides for å kunne havne tilbake på det bedagelige sporet.

Love Life” er inspirert av en sang ved samme navn, som vi hører i starten av filmen. Artisten synger om forelskelse på tross av en form for avstand. Filmen er i stor grad preget av dette konseptet. Det som er mest iøynefallende med filmen er karakterenes kroppslige forhold til hverandre, og hvordan regissør Koji Fukada har plassert dem. Hvilken retning de er vendt har alt å si for vår tolkning av deres innstilling til hverandre. Kroppspråket er tidvis ikke naturlig, men det er heller ikke robotisk. Det kan virke banalt, men Fukada og kinematograf Hideo Yamamoto har virkelig samarbeidet på utsøkt vis, og denne distansen som sangen handler om blir virkelig gjenspeilet visuelt.

Jeg kunne nok skrevet en lang analyse om det visuelle og hva utsnitt, kameravinkling og regi har å si for karakterenes dynamikk, men jeg skal gi meg ved å nevne én scene der Taeko og eksmannen hennes snakker sammen på tegnspråk. De kommuniserer via et speil, og utvekslingen av blikk og håndbevegelser gjør scenen til en inderlig opplevelse.

Det er umulig å ikke trekke litt slutninger til “Drive My Car” (Hamaguchi 2021) ettersom denne filmen også inneholder sorg, utroskap og å kommunisere på tegnspråk. Det skal sies at Love Life havner langt bak denne når det kommer til historiefortelling. Skuespillet er noe monotont, som så klart er et stilvalg, men jeg skulle ønske at enkelte steder ba på mer emosjonell tyngde.

Love Life handler ikke så mye om tragedien, men hvordan tragedien ripper opp i uavklarte spørsmål som ulmer under overflaten. Dette er egentlig veldig greit med tanke på hvor mange filmer som dypdykker i samme emnet. Her kan man heller la seg lamslå av de vakreste utsnittene og velutformede lydspor som koker ned til en skjør og elegant film.

"Love life" regissert av Koji Fukada. Med: Fumino Kimura, Kento Nagayama, Atom Sunada og Tetta Shimada. Spilletid: 2 timer og 3 minutter. Land: Japan, Frankrike. 

Relaterte innlegg