Redaksjonen er tilbake med topp 10 atter ein gong. Denne gongen har vi tatt for oss det vi meiner er ti av dei beste filmane som dreiar seg rundt eit eller fleire ran, og resultatet er ei godt variert liste med politi og røvarar i fleng. Desse kan du kose deg med om du likar ei god kriminalhistorie!
10. snatch. (2000) Regi av Guy Ritchie
Guy Ritchies “snatch.” er et fyrverkeri av en film. Som Ritchie-filmer flest bærer snatch. på et massivt glimt i øyet som andre filmer sliter å måle seg med. Nøkkelordet til filmen er vel kul. Fy fader hvor kul den er!
Vi følger en rekke mennesker fra ulike miljø og kulturer. Det de har til felles er at de har alle lyst på en koffert med en uvurderlig diamant. Av dette blir det krig mellom en russisk gangster, britisk mafia, elendige innbruddstyver og undergrunnsboksere som resulterer i et deilig, deilig kaos.
Hovedappellen til filmen er nok at den er bra (no shit), men grunnen til det er nok fordi at her har du en heistfilm hvor bare alt klaffer så innmari godt. Karakterene er minneverdig, scenarioene hysterisk og dialogen såpass sitatbar at om du nevner en replikk til en tilfeldig er det stor sannsynlighet de skjønner hvor utsagnet kommer fra. Med alt det nevnt har man da også en film med skyhøy «re-whatchability», og egner som ypperlig som stoff til filmkveld med venner.
Dette er kanskje Ritchies mest kompetente verk, men føles også litt som lyn i en flaske, fordi den samme formulaen har han prøvd i andre filmer i ettertid, til varierende effekt. Imidlertid så er det bare snatch. som er snatch. “Lock Stock & Two Smoking Barrels” er sjuk den også, men den har ikke en rappkjeftet, boksende sigøyner spilt av Brad Pitt.
9. Point Break (1991) Regi av Kathryn Bigelow
Jeg sliter først og fremst med å finne ut hvem jeg skal anbefale denne filmen til. Liker du “Rush Hour“, ja da er dette den hvite versjonen. Liker du “Eat Pray Love“, denne har også en pretensiøs selvdyrkende free-spirit som tror han er Buddhist. Digger du “Dirty Dancing“, da har vi noe til felles, men ikke med denne filmen. “Point Break” er en hybrid som vil fortelle mange historier, som gjør den ganske interessant!
Filmens regissør, Kathryn Bigelow, gjør drømmen om en evig sommer, til et motiv for å bryte loven. Hun gir oss en uerfaren detektiv (Keanu Reeves) som, i et forsøk på å fange de solbrune forbryterene, selv blir fanget av sommerens fristelser, her kalt Tyler Ann (Lori Petty). Filmens mange surfemontasjer kan til tider minne om en musikkvideo, og jeg tok meg selv i å nynne Weezer’s «Island in the Sun» mens jeg så Patrick Swayze fange bølger, og hjertet mitt, i solnedgangen.
Politietterforskningen følger heist-sjangerens vanlige gang, en ung naiv etterforsker (Keanu Reeves). blir satt med en gretten gammel veteran (Gary Busey), som til slutt blir det beste teamet du kunne sett for deg. Vi har også det vanlige good cop/bad cop regimet, intriger mellom etterforskere som på den mest heteroseksuelle måten du kan tenke deg tar hverandre bakfra.
Filmen har et interessant utgangspunkt for en heist-film. Guttegjengen på 15 år som brått ble 57 og ikke fikk det med seg, Gutten som lyver for å få dama og dama som gjør han interessert kun fordi hun absolutt ikke er det. Selv om jeg tok meg selv i å spå en del replikker, og le av et par motivasjonstaler, er slutten overraskende og filmen underholdende. Du kan i det minste se den for Patrick Swayze’s hår.
av Nora Marie Nilsen
8. Arizona junior (1987) Regi av Joel og Ethan Coen
No er kanskje ikkje “Arizona junior” (orig. Raising Arizona) det openberre valet når ein tenkjer ‘brekkfilm’, men jo meir eg tenkjer på det, jo meir gjer det meining. Heile handlinga vart jo sparka i gang via eit ‘barnebrekk’ (som også kan kallast kidnapping om du er keisam), fordi utan Nicolas Cage avgjerd å stele eit privilegiert barn hadde jo ikkje resten av spetakkelet gått i gang.
Om ein kokar ned filmen handlar den om to ting: å ta ansvar over livet sitt, og kjærleik. Universelle, fine tema, som aldri vart av moten. Coen-brørne når tidlege høgder med deira eiga form for speisa komisk dramafilm som dei er kjende for i dag. Innslaga av magisk realisme som ein veldig skummel, djevelsk motorsyklist er meir enn nok for å halde på mi merksemd medan brørne fortel denne sære og søte historia.
Eit leikent og tidlaust filmspråk vart fullt utnytta, og delar mykje med deira seinare filmar i form og tone. Men her var det fyrst, og derfor på mange måtar best. Dette utan ein gong å nemne Cage, som etter mi meining har aldri vore betre (og heller ikkje penare) i ei rolle.
Frå start til slutt vartar Arizona junior opp til å vere sær underhalding der form trumfar innhald, og filmen ligg for øvrig ute for strauming på Disney+ om du vil kose deg med eit sprøtt tilfelle av americana.
av Jonas Mæland
7. Baby Driver (2017) Regi av Edgar Wright
Edgar Wrights “Baby Driver” er best beskrevet som en musikalsk heist-relatert film vinklet fra en råkjører av en fluktsjåfør. Musikalsk, men ikke musikal (selv om mange argumenterer for det også). Jukebox symfonien som bakker Baby Driver underligger alle handlinger, bevegelser, svinger, brems og skudd, og det skulle ikke overaske noen som har sett filmen att Wright har erfaring med musikkvideoer. Ok, trenger ikke bety mye. Michael Bay har også erfaring fra musikkvideoer, og Transformers 1, 2, 3, etc. er fortsatt alle like musikalske som rustne blikkbokser i ei kvern. Bay sliter jo for så vidt også med den visuelle klarheten. Å se for sikkert hva en detalj på en Bayformer skal være, er som å se gråstein på veien men du er i fart.
Men Baby, han kjører ikke over asfalten, han flyter. Ansel Elgort (The Fault in our Stars) sitter her både med hovedrollen som Baby, og blant mestertyvene som gjør selve kuppene. Selv er han noe av en pasifist, og når han ikke kjører sender gruppen han på kafferunder og lignende så han ikke er i veien, eller hører noe han ikke burde. For dessverre er han ikke frivillig del av disse kriminale aktivitetene. Dessverre, fordi stakkars Baby som utpresses, men også dessverre fordi utpresseren Doc spilles av Kevin Spacey, som her har et meget ukomfortabelt forhold med Baby som hans alternative surrogatfar. Noen paralleller her med virkeligheten som er veldig vonde, altså.
Som foreldreløse tjuvrant med hjerte for og av musikk er Baby en fantastisk karakter, med evner absolutt på randen av virkelighetstro. Kjørescenene er fullpakket av action, og mangler ikke på spenning utenfor bilen heller. En skytescene spesifikt kommer til å bli vist i filmklasser i tiår framover. Der er også gøy å se en hovedkarakter med samme handicap som seg selv, og Baby deler sin tinnitus med ca. 40% av oss. Realistisk representasjon, tja, kanskje ikke akkurat, men den er relevant, og går mye lengre enn MCUs utallige metall armer og PTSD anfall noen gang har.
Baby Driver er da altså en hardtslående, rask og energisk film som kanskje har mer likhet med en superhelt film enn en typisk heist film, men klarer likevel å kapre sammen det som trengs til å havne på listen her. En god samling kriminelle, anti-helter, romantiske og flyktige drømmer, kule scener, og one-liners. Bare litt for mye Kevin for å være komfortabel kinosnacks.
6. De mistenkte (1985) Regi av Bryan Singer
Verbal Kint, spilt av Kevin Spacey sitter i avhør og blir bedt om å gjenfortelle hva som skjedde og hva som ledet opp til eksplosjonen ved San Pedro-havna. Kint prøver å overbevise politiet om at “Keyser Söze” er ansvarlig for et heist som omhandler 91 millioner dollar. Men hvem er egentlig Keyser Söze, og eksisterer han i det hele tatt?
“De mistenkte” (orig. The Usual Suspects)er en mesterklasse i manusskriving innenfor krim-thriller og heist sjangeren, noe som kan bevises med at filmen vant en svært fortjent Oscar for nemlig den kategorien. Det er veldig få filmer som klarer å lure publikum i 1 time og 46 minutter og fortsatt klare å gi oss en tilfredsstillende slutt, og en tilfredsstillende slutt… det finner man her. Når man akkurat føler man har kommet til en konklusjon selv, kommer det en ny vending som sender alt det du nettopp trodde rett ut døra. Noe som gjør at denne filmen holder seg veldig interessant og underholdende gjennom hele spilletiden sin.
Filmen inneholder absolutt alt det en bra heist film bør inneholde, pluss mer. Eneste grunnen til at man ikke skal sjekke ut filmen er at den er regissert av Bryan Singer og innehaver Kevin Spacey i hovedrollen, og de er jo ikke akkurat kjent for å være gode mennesker. Men, i dette tilfelle bør man heller tenke på det kunstneriske. For dette er ikke en film du bør misse.
av Magnus Johnsen
5. Drive (2011) Regi av Nicholas Winding-Refn
Når en tenker på heist som en undersjanger, tenker man om to forskjellige kategorier. Enten det store mannskapet som skal stjele fra en rik dust, eller et utsatt menneske som må delta i et ran en siste gang. “Drive” er et moderne mesterverk som følger det sistnevnte oppsettet. Ryan Gosling spiller Driver, en stuntmann i Hollywood som også er en dyktig fluktsjåfør på natten.
Driver er en kald og kalkulert person, men han myknes opp av naboen Irene (Carey Mulligan, Shame). Når ektemannen til Irene returnerer fra fengsel med en dødelig gjeld, hjelper Driver han med ett siste ran. Et ran som vil endre livene til alle involvert for alltid.
Det beste aspektet med Drive er filmens brutale realistikhet. Volden i filmen er brutal, og publikum frykter det verste for hovedkarakteren, og Irene sin familie. Filmen har en tykk atmosfære, og du føler deg ufrivillig trukket inn i kriminalitetens verden.
Det er også obligatorisk å snakke om musikken, når man diskuterer Drive. Soundtracket har blitt legendarisk og passer perfekt til filmen. Den hjelper med å gjøre hele pakken til en ganske kul film, som til tross for moderat suksess på kino, har funnet sin plass i popkulturen.
av Martin Skage
4. Inception (2010) Regi av Christopher Nolan
På fjerdeplass, og hakket bak pallen finner vi listens mest utradisjonelle heist-film så langt (red.anm; forutan Arizona junior). “Inception” fra 2010 er regissert og skrevet av giganten Christopher Nolan, og med han har vi en veldig respektabel cast med stjerner som Leonardo DiCaprio, Elliot Page, Tom Hardy, Marion Cotillard, Michael Caine og mange flere. Sammen står de bak en av de største filmene siste 20 årene, og en av redaksjonens favoritt heist-filmer.
I Inception følger vi mestertyv Cobb. Cobb har gjennom mange år perfeksjonert kunsten å stjele verdifull informasjon ved å gå inn I mennskers dypeste drømmer. Cobbs enorme evner har gjennom mange år med tyveri gitt han mange goder, men også stjelt det som betyr mest! Muligheten til å returnere til hjemlandet og hans to barn. En dag får Cobb en siste jobb som kan ende hans problemer med regjeringen og gi han muligheten til å reise hjem. Det er bare et problem med jobben, det er ikke et klassisk ran. I denne jobben må Cobb gjennomføre ‘inception’!
Inception er på mange måter en fantastisk opplevelse. Nolans brilliante manus byr på et komplisert og orginalt konsept som de fleste aldri kunne gjennomført. Ideen om å stjele informasjon fra drømmer er så absurd at Nolans intak av lsd under skriveperioden virker emormt høy. Hans indre hat for digitale spesialeffekter har også gjort denne filmen en teknisk impornerende og spesiel.
Denne filmen har en ufattelig sterk måte å fange følelser og der er nermest umilig å ikke bli dratt inn i karakterenes liv og emosjoner. Inception er en stor blanding av action, drama, menskelighet og humor som de fleste bør få med seg. Bare i Inception får vi et heist der belønninga ligger i hodet.
av Truls Hustad
3. Den fantastiske Mikkel Rev (2009) Regi av Wes Anderson
Mikkel Rev lever for å rappe fjærkre fra bønder, noe han har gjort siden før han kunne gå. Likevel går det ikke alltid etter planen, og en vakker høstdag sitter han sammen med sin kone i fella. Fru Rev benytter dette tidspunktet til å røpe at hu er gravid og presiserer at hvis de kommer seg ut av den kinkige situasjonen så må Mikkel Rev skaffe seg en ordentlig jobb. Dessverre er gamle vaner vonde å vende og etter to år som journalist bestemmer Herr Rev seg for å ta et siste stort kupp hos landets mest notoriske bande med bønder.
Basert på barneboka til Roald Dahl med samme navn er denne adaptasjonen en verdt å få med seg. Selv om Roald Dahls bok er ment for barn er denne filmen moro for alle aldre. Hele filmen er skjønn og morsom, med en lett tone som absolutt alle kan sette pris på. Rent filmatisk skiller “Den Fantastiske Mikkel” (orig. The Fantastic Mr. Fox) rev seg ut. Det er sjeldent barne- og familiefilmer er så fine å se på som denne. Det samme kan sies om filmmusikken som er komponert av ingen andre enn Alexandre Desplat, som har bevist seg opptil flere ganger som en av de største innen hans felt.
Denne filmen er etter min mening den desidert beste filmen til Wes Anderson og utvilsomt en av de beste heist-filmene laga. Med Anderson sin typiske, fargerike stil kombinert med flatterende stop-motion teknikk er dette en perle av de sjeldne. Filmen er også stjernepakka med navn som George Clooney, Meryl Streep og Bill Murray for å nevne noen. Morsomt nok så valgte Wes Anderson å ta med de som har stemme i filmen til forskjellige lokasjoner som minte han om scenene i filmen. Om det funka er vanskelig å si, men stemmene passer i hvert fall så godt at det har neppe noe å si.
Om du ikke enda har sett Den Fantastiske Mikkel Rev, så er det en nydelig film passende for enhver sammensetning av folk. Det kommer ikke som et sjokk at den ender så høyt opp på denne lista, for bedre underholdning skal du lete lenge etter i en heist-film.
2. Heat (1995) Regi av Michael Mann
At Robert De Niro og Al Pacino hadde filmens to hovedroller ble brukt flittig i markedsføringen i 1995, men filmen har langt mer å by på en de to superstjernene. Robert De Niros Neil McCauley er yrkeskriminell av ypperste klasse og spesialiserer seg på ran, både væpnet og brutalt og stille og usett.
Etter at et par jobber er unnagjort, og med vissheten om at politiet under ledelse av Vincent Hanna (Al Pacino) jakter på han, går McCauley sammen med Chris Shiherlis (Val Kilmer), Michael Cheritto (Tom Sizemore) og Donald Breedan (Dennis Haysbert) om å planlegge et siste bankran før han kan gi seg og endelig ta livet med ro. Planen er å gå inn i Downtown Los Angeles største bank midt på dagen, maskert og bevæpnet, og stjele pengene som kun er der en kort periode.
Michael Manns “Heat” er en heistfilm at skyhøy kvalitet, som med sine neste tre timer lange spilletid tar seg god tid til å fange tilskueren i en klassisk kamp mellom politi og tyv. Filmen er like metodisk og presis som McCauley selv, og proppfull av fantastiske skuespillerprestasjoner.
Kronen på verket er likevel selve bankranet. Mens Brian Enos “Force Maker” dundrer i bakgrunnen tar man seg selv i å omtrent holde pusten mens De Niro, Kilmer og Sizemore nødeløst tar seg inn i en av bankens etasjer. Det finnes kanskje heistfilmer med noe mer hyppig action enn Heat, men når den først leverer så er det svært lite som kan matche intensiteten til Michael Manns mesterverk.
1. De hensynsløse (1992) Regi av Quentin Tarantino
Quentin Tarantinos første og kanskje beste spillefilm! Med “De hensynsløse” (orig. Reservoir Dogs) serverer Tarantino brilliant dialog, en ukonvensjonell narrativ struktur og blodig action. Standarden for hva vi kunne forvente fra en Tarantino-film i fremtiden, ble i denne sammenheng for alvor satt.
I De hensynsløse møter vi en rekke individer, som sammen skal gjennomføre et enkelt ran. Under ranet møter derimot gjengen større motstand enn forventet og operasjonen eskalerer ut av kontroll. Vi har dermed et klassisk «heist gone wrong» scenario og Tarantino bruker det for alt det er verdt.
Den distinkte stilen til Tarantino er kjent blant de fleste, men der jeg derimot finner han mest interessant, er når han tar inspirasjon fra blant annet Stanley Kubrick i den paradoksale bruken av musikk. I De hensynsløse er dette mest tydelig under en tortur scene, som er akkompagnert av Stealers Wheels «Stuck in the middle with you». Kontrasten er en smule sadistisk, men fantastisk morsom.
Brekkfilmer har en vane for å samle gode skuespillere, og Tarantino gjør det samme her. Regissøren er også selv med i filmen, og jeg kan ikke være den eneste som skulle ønske det fantes flere filmer med Tarantino blant rollebesetningen? Uansett, De hensynsløse krydrer virkelig sjangeren og fortjener all den oppmerksomheten den kan få.
Den første i rekken til Tarantino er, og vil alltid forbli tidløs. Det gjør at det finnes ingen unnskyldninger for å unngå denne godbiten, og viser også hvorfor den er på toppen av listen.
