Fortatter: Mathias Moerch

Rent underholdningsmessig leverer filmen egentlig som forventet. Planlegging og «hustling» raser av gårde i takt med musikken og de glitrende, utspekulerte kvinnene byr på nok av ville historier til å tilfredsstille krav om en engasjerende fortelling.

Temaer om seksualitet, mentale sykdommer, vold, makt og avhengighet koker bort i utallige scener av enten krangel eller seksuell nytelse.

Enten planen var et skremmende bilde av religion eller en tankevekkende utforskelse av indre krise så bommer i stor grad Disco.

Barn er kanskje aller mest en film med forskjeller som sitt hovedfokus. Regissør og manusforfatter Dag Johan Haugerud har funnet et veldig godt utgangspunkt å lage film fra, men filmen mangler virkelig den fengslende effekten man ønsker.

Filmen er en fin introduksjon for de mindre kultiverte av oss, men med en spilletid på nærmere to timer blir det hakket for mye.

Det å kritisere Robin Hood er virkelig ikke vanskelig, men jeg ser heller ingen hensikt i å fortsette. I sitt forsøk på å gjøre noe nytt med Robin Hood-serien gjør filmen nøyaktig ingenting nytt.

Harajuku er et distrikt i byen Tokyo i Japan kjent for å være et sentrum for ungdomskultur og cosplay. Bydelen tiltrekker seg dermed også en rekke turister, som oftest unge mennesker som er ivrige etter å ta del i utkledningskulturen. Det er derfor ingen overraskelse at hovedpersonen i filmen, Vilde, er veldig opptatt av den japanske popkulturen, selv om noen mer grundig forklaring på hvorfor mangler.

Matangi / Maya / M.I.A. er en todelt film som både omhandler flyktning/konfliktaspektet ved Mayas liv og artistdelen, men den kunne heller ikke handlet om bare ett av punktene. Filmen gir oss et intimt innblikk inn i livet til artisten M.I.A. samtidig som den ser på situasjonen for mennesker på Sri Lanka i dag.

Det er i grunnen ikke noe nytt eller sjokkerende med Mordene i Kongo. Det er en film om opplevelsen til Moland og French, ikke saken i seg selv. Det er vanskelig å peke ut punkter der filmen bommer, men det er like vanskelig å peke ut punkter der filmen virkelig treffer.

Regissør Bradley Cooper har noe han vil fortelle og han forteller dette på en god måte, det føles bare som at filmen egentlig hadde enda mer å by på.