«The Last Forest» – Kort og godt om Yanomami-folket
«The Last Forest» går dypt i samfunnet på Yanomami-folket, et urfolk i Amazonas, på grensen mellom Venezuela og Brazil. Vi får et innblikk i deres levemåte, kultur, tro, og hvordan de håndterer dagens vansker samt hvordan den tidligere har vært. Filmen er veldig innlevende og oppslukende, man føler seg nesten som en del av stammen, og man tar inn den vakre naturen effektivt og godt. Mye av dette er takket kombinasjonen av både håndholdt kamera og droneskudd som viser til et uberørt men levende landskap, men lyden er det som man virkelig biter seg merke i. Regnskogen er fullt av liv, så selv om folkene tidvis ikke sier noe er scenene likevel aldri stille. Fuglekvitter, elver, og innsektsliv bidrar til dette rike lydsporet, noe som kan være prima ambientslyder å studere til. Et stort pluss i boka er også det at filmen ikke lar seg benytte av noen engelskspråklig forteller eller noe annet språk enn de innfødtes. Dette bidrar til innlevelsen man får av filmen, i tillegg til at man får følelsen av et ordentlig, ufiltrert møte mellom Yanomami og kamera. De er håndtert med en dyp respekt, og både kulturen og troen deres er veldig fascinerende selv om den er uortodoks for mange. Når man i etterkant av å ha blitt lært om Yanomami-folket får vite i filmens sluttscener hvor forferdelig de er behandlet av fremmede prospektere, skjønner man tittelen på filmen, og hvorfor skogen og kulturen må bevares, koste hva det koste vil. Et vakkert folk som vil ivareta deres område. Jeg kommer ikke på noe direkte feil med filmen, men likevel er den ikke helt utsøkt. Den kom og gikk litt, og jeg er usikker på hvorvidt den blir å sitte i meg. Den er heller ikke noe spesielt lang, med bare noen å 70 minutter som spilletid. The Last Forest er en kompetent og fin film. Den gir et godt innblikk i en kultur man kanskje ellers ville vært uvitende om. Den er verken banebrytende eller årets film, men på ingen måte angrer jeg på å ha sett den. «The Last Forest»: regissert av Luiz Bolognesi. Spilletid 77 min. 2021. Film Fra Sør.
Ghost in the Shell 2: Innocence – Ohsiis datadystopi fortsetter
Cyborg-detektiven Batou spesialpolitiet Section 9 er tilbake igjen, tre år etter hendelsene som gjorde at han mistet partneren sin «Major» i Ghost in the Shell (1995). Denne gangen er detektiven Togusa med på etterforskningen som hans nye partner etter det blir klart at flere tjenesteroboter i byen har gått berserk og tatt livet av sine eiere. Sammen begynner de å oppklare hvorfor dette kan ha skjedd, om noen eventuelt kan ha stått bak og i så fall hvorfor. Regissør Mamoru Oshii gjør mye likt som i første film. Spektakulære og detaljerte omgivelser gir liv til et massivt byunivers, mens filosofiske tanker om roboter, mennesker, minner og etikk fyller manuset. Igjen er handlingen ofte kaotisk, og det kan være krevende å henge med på hoppene i tid og rom, og mellom tanker, drømmer og virkelighet underveis. Men dette er ikke nødvendigvis så distraherende og forstyrrende som det kunne vært, og det er heller ikke sansynlig at det å være en spennende etterforskningsfilm er filmens mål i det hele tatt. Filmen er heller et tankeprosjekt om menneskehetens fremtid med teknologien. Posthuman eksistens i form av lagrede minner, skillet mellom robotikk og menneskelige organer, kunstige og ekte følelser, alt dette og mer er sentrale tematikker som filmen(e) ikke bare er interessert i, men baserer seg på i sin helhet. Innocence er ikke det sci-fi eventyret det kanskje ser ut til å være ved første øyekast. Karakterer og handling er mer et utgangspunkt for filosofiske referanser og etiske spørsmål, selv om det ikke alltid er like treffende eller forståelig i forbifarten. Det skal uansett ikke være noen tvil om at Oshiis oppfølger til den originale klassikeren er solid, og faktisk fungerer den hakket bedre. Ikke bare er selve handlingen noe mer forståelig og engasjerende, men landingen av to og tredimensjonal animasjon forsterker den allerede fantastiske visuelle stilen. «Ghost in the Shell» filmene føles aldri helt så intellektuelle og filosofiske som de tilsynelatende prøver være, men de er visuelle mesterverk som absolutt er verdt å se, spesielt om man er i humør for litt hjernetrim. Ghost in the Shell 2: Innocence (orig. イノセンス). Regissert og skrevet av Mamoru Oshii. Med Atsuko Tanaka og Akio Otsuka. År: 2004.
Seyran Ateş: Sex, Revolution and Islam – «Jeg kjemper ikke mot islam, jeg kjemper mot patriarkatet»
Seyran Ateş er en tysk-tyrkisk advokat, Imam, og forkjemper for kvinners rettigheter. Hun identifiserer seg som bifill, er forfatter og er den mest politi beskyttede sivile kvinnen i Europa. Ateş krever en seksuell revolusjon for islam, og vil ikke gi seg før det skjer en endring.
Made in Hong Kong – Ensomhetens tilværelse
Dag tre av festivalen, og Mathias har sett «Made in Hong Kong», eit bilete på mangel av mål og meining.
The Pink Cloud – Eller purple rain?
«The Pink Cloud» er Noras første film gjennom Film fra Sør, og gjør henne absolutt giret på mer! Iuli Gerbases regidebut gir et interessant innblikk i en verden som kanskje ikke er så fjerntliggende.
Beauty Water – Sjeldent vakker
Etter tre års pause er Jump Cut tilbake for å dekke Film Fra Sør- og vi starter med en sørkoreansk animert grøsserfilm!
Film Fra Sør 2018 – Lørdag og Søndag
Å tilbringe en uke på filmfestival kan bli slitsomt, men når festivalen nærmer seg slutten befinner Ingrid seg fortsatt i kinomørket i hovudstaden for å få med seg et siste par godbiter fra årets Film fra Sør-program.
Film Fra Sør 2018 – Onsdag til Fredag
Helga nærmer seg og Ingrid er fortsatt i hovedstaden og studerer filmer fra utenfor de vestlige verdensdelene. Siden sist gang hørte fra henne har hun fått med seg flere høydepunkter som hun vil anbefale til alle som har muligheten.
Film fra Sør2018 – Søndag til Tirsdag
Ingrid er fortsatt komfortabelt plassert i kinosalene ved Film fra Sør-festivalen. Siden søndag har hun fått med seg alt fra irakisk neo-noir til et tungt, men sterkt, kinesisk drama.
Film fra Sør 2018 – Torsdag til Lørdag
Ingrid har tatt turen til Film fra Sør-festivalen i Oslo og skal i løpet av uken oppdatere oss på høydepunktene fra denne. Først ut er noen av filmene hun så på torsdag, fredag og lørdag