Nærgående og godt fortalt historie
I filmen møter vi unge Juan, Sara og Samuel som flykter nordover fra Guatemala. Håpet er å få et bedre liv i USA.
Ikke overbevisende gambling-thriller
I Runner Runner møter vi Richie Furst, som betaler for studiene ved å losje medstudenter inn i online gambling. Etter at han selv blir svindlet på en av nettsidene tar han kontakt med stedets eier, Ivan Block.
Norsk Indiana Jones?
Gåten Ragnarok har i det siste fått mye skryt i utlandet. Filmen har blitt beskrevet som en norsk versjon av både Jurassic Park og Indiana Jones.
Bekmørkt 2.0
Riddick er bare den siste i en lang rekke actionhelter som vekkes til live igjen. Hvorvidt dette er en god trend eller ikke skal ikke jeg lange ut om nå, men jeg må si at akkurat denne filmen kunne de nesten ha spart seg for.
Zwart har foten i døra, kan han beholde den?
Med Skyggejegerne: Demonenes by håper Harald Zwart å komme inn i de litt større Hollywood-kretser.
Mindre biler, mer sinna menn
Fast & Furious 6 – Regi: Justin Lin – Universal Pictures Man er ganske klar over hva man går til når man ser en Fast & Furious-film. Muskelbiler, mer eller mindre muskelmenn og en eller annen snerten dame. Det var gode gamle dager det, da The Fast and the Furious var på sin høyde i min ungdom. Dessverre har ting forandret seg over hele seks filmer. Fokuset på biler viker for fokuset på action, historien biter over litt mer enn hva den greier å tygge og filmen er så full av replikker som er så over toppen klisje at jeg vridde meg i stolen av ubehag. Nå skal det sies at regissør Justin Lin har et godt grep om actionsjangeren. Det er alltid kult å se Vin Diesel og Dwayne ”The Rock” Johnson grisebanke enorme tyskere sammen. Da er det synd at disse scenene strekker realismen så langt at jeg rett og slett ikke kjøper det. Jeg har allerede nevnt at historien kanskje prøver litt vel mye. Som så mye annet med denne filmen så er det rett og slett for mye. I serien sjette instans prøver Dom (Vin Diesel), O’connor (Paul Walker) og teamet å hindre en eksmilitær fra å stjele viktige komponenter til en innretning som overhode ikke er viktig for plottets fremdrift. Faktisk så er historien såpass tynn at innen filmen var slutt hadde jeg helt glemt hvordan det hele startet. Men historien har da aldri heller vært poenget, så lenge man blir servert fete biler. Men også her skuffer filmen. Fokuset har blitt flyttet bort fra flotte klipp med biler i all verdens farger, neonlys og NOS-gass til mørke anonyme bråkebøtter. For min del mistet serien det som gjorde den unik og i det hele tatt spennende å se på. Fast & Furious 6 finner sikkert sitt publikum, men jeg har dessverre vokst meg fra det.
En ny generasjon Trekkies
Star Trek: Into Darkness – Regi: J.J. Abrams – Paramount Pictures På tross av min store fascinasjon for science fiction filmer har jeg aldri vært en særlig fan av Star Trek, eller Trekkie om man vil. Til det har kildematerialet rett og slett vært for massivt. Det har vært for mye å sette seg inn i med elleve filmer og to TV-serier. J.J. Abrams har med Star Trek (2009) og nye Star Trek: Into Darkness åpnet serien for en ny generasjon. For det er ingen tvil om at Star Trek: Into Darkness strekker seg etter nye fans. Etter at tidsflørten i forrige film åpnet for muligheten til å lage universet helt på nytt, har Abrams og manusforfatterne gjort nettopp dette. Ett år etter hendelsene i forrige film mister Capt. Kirk nok en gang kontrollen over USS Enterprise, samtidig som et terrorangrep ryster føderasjonen. Gjennom jakten på gjerningsmannen John Harrison, spilt mesterlig av Benedict Cumberbatch, introduseres vi for gamle fiender med en ny vri. Det er godt å se at ingen forkunnskaper er nødvendige for å nyte filmen. Samtidig får man seg et par aha-opplevelser om man har litt innsyn i det foregående materialet. Som sagt så spiller Cumberbatch strålende i filmen. Hans motivasjon til å angripe føderasjonen kommer godt frem og på en flott måte bygger vi sympati med karakteren. Chris Pine gjør en god rolle som Kaptein Kirk og Zachary Quinto overbeviser som Spock, en rolle det neppe er lett å leve opp til. Star Trek fikk en del kritikk for effektene, i all hovedsak den overdrevne bruken av lens flare. Jeg kan med glede melde om at Into Darkness er så og si fritt for fenomenet. Filmen leverer alt fra rene, steriliserte og hvite futuristiske miljø til mørke ruiner med en post apokalyptisk følelse. Om det er noe jeg må pirke på så er det 3D-effektene. Jeg er skuffet over at Abrams lot seg overtale til å konvertere filmen til 3D i etterkant. Dette gjør den til tider unødvendig mørk, og tekstingen er som alltid irriterende og distraherende. Star Trek: Into Darkness introduserer det massive universet til en ny generasjon Trekkies, og fungerer på samme tid godt som en egen Sci-Fi-opplevelse.
En nedstrippet Iron Man
Iron Man 3 – Regi: Shane Black – Marvel Studios og Paramount Pictures Mye har skjedd siden Iron Man 2 ble gitt ut i 2010, både innad i filmens eget univers og her ute i det virkelige liv. Først og fremst har Jon Favreau gitt regissørstolen videre til Shane Black, noe som fører til en litt annen Iron Man enn den vi er kjent med. Tony Stark sliter med å bearbeide hendelsene i New York (fra The Avengers, 2012). Han har angstanfall og søvnproblemer. Når terroristen Mandarin starter en bombekampanje mot USA og flere av Starks nærmeste havner i fare må han nok en gang ut i ilden, bokstavlig talt. Robert Downey Jr. og regissør Black gir oss en betydelig nedstrippet Tony Stark og Iron Man, og dette er på mange måter greit. Karakteren føles mer nyansert nå enn hva han har vært i de tidligere filmene (inkludert tidligere nevnte The Avengers). I tillegg presterer både Sir Ben Kingsley og Guy Pearce sterke roller som The Mandarin og Aldrich Killian respektivt. Dessverre så er det et par ting som drar meg litt ut av illusjonen. Først og fremst så er det en del plothull som rett og slett blir brutalt ignorert. Når Marvel har sydd alle filmene sine inn i et felles univers, så er det litt lavmål at de ignorerer dette helt til det passer plottet. Filmen fortjener bedre enn som så. Ellers er filmen en fornøyelse, og de heftige actionscenene er godt klippet. På tross av sine drøye 130 minutter kjedet jeg meg aldri, og jeg fikk aldri følelsen av at filmen ble for lang. På tross av sine feil leverer Iron Man 3 det vi blir lovet. Godt skuespill og et sunt bytte av regi har gjort filmen godt.
God dokumentardebutt
Sound City – Regi: David Grohl – Therapy Content
Skrevet av: Jørgen Ward Søderstrøm
En positiv overraskelse
Cold War – Regi: Lok Man Leung & Kim-ching Luk – Edko Films
Skrevet av: Jørgen Ward Søderstrøm