«Judy» – Ikke verdig en Hollywoodstjerne
Allerede fra start er det åpenbart at filmens kvalitet hviler på at publikum allerede har kjennskap til Judy Garland. 
Anmeldelser
«I morgen danser vi» – Tidsrelevant forteljing med ein viktig regionsinnretta handling
«Georgisk dans er ikkje berre rørsle, den uttrykk ein nasjons sjel», seier Aleko til sine danseelevar, og i Georgia er det det tradisjonelle som dominerer. Endringar kan (og vil) slås ned på. Filmens opne slutt reflekterer dette perfekt, med ei framføring ein kan samanlikne med klimakset i ‘Whiplash’ (2014). 
«Koko-Di Koko-Da» – Kunstnerisk skrekk på høyt nivå
Nyholm velger å sakte, men sikkert, bygge en ubehagelig følelse hos seeren, istedenfor å kun utnytte jump scares for å få et skvett ut av deg. Dette gjorde opplevelsen hundre ganger mer skremmende, og jeg var til slutt så anspent i kroppen at jeg gikk ut av kinosalen med kink i nakken. 
«Zombieland: Double Tap» – Ujevn og hjernedød
Zombieland: Double Tap står og faller på humoren sin. Og i større grad enn den første filmen, siden den mangler originaliteten. 
«Hustlers» – Hevnen mot Wall Street
Rent underholdningsmessig leverer filmen egentlig som forventet. Planlegging og «hustling» raser av gårde i takt med musikken og de glitrende, utspekulerte kvinnene byr på nok av ville historier til å tilfredsstille krav om en engasjerende fortelling. 
«The Furies» – Beauty and the beast
The Hills Have Eyes møter Hostel møter The Hunger Games i denne nervepirrende og blodige debuten til Tony D´Aquino.
Les mer
«Come to Daddy» – Her lukter det kultfilm
Come to Daddy er en sikker kultfilm som kommer til å tilfredsstille mange fans av sjangeren. Den bekmørke komikken er kanskje ikke alle sin kopp med te, men jommen fins de verre ting å bruke 80 minutter på.
«Extra Ordinary» – Irsk humor på sitt beste
Extra Ordinary er en innviklet, spennende og original historie, med masse britisk humor. Det er mye absurditet, det er mye som skjer, men alt er flettet sammen i en perfekt liten irsk pakke.
«Zombieland: Double Tap» – Barnevennlig ‘komedie’
Jeg vil tro at gutter og jenter fra 8-13-års alder kommer til å storkose seg med denne barnevennlige “komedien”, mens de som har gledet seg i ti år til et actionspekket, hysterisk morsomt comeback, kommer til å bli skuffet.
«El Camino» – Underholdende oppfølger, 5 år for sent ute
Jesse Pinkman sin reise i det øyeblikkelige etterfølge av Walt sin episke hevn i sesongavslutningen utspiller seg ut som en noe meandrerende neo-western.
Les mer