Festival | Jump Cut

«Paris: En kjærlighetshistorie» – Sex og sjalusi

I filmen Paris: en Kjærlighetshistorie (originaltittel les Olympiades) møter vi en unge Émilie (Lucie Zhang) som bor i Paris sin 13. bydel. Hun trenger en ny romkamerat og når hun blir kontaktet av Camille (Makita Zamba), som hun får veldig god kjemi med da de først blir kjent. Senere møter vi Nora (Noémie Merlant), en 33 år gammel eiendomsmegler som har flyttet til Paris for å studere juss, men som greier å havne i en ubehagelig sitasjon på en studie-fest. Videre følger vi karakterene og deres relasjoner til hverandre. Filmen er regissert av Jacques Audiard og er filmet i svart-hvitt. Et dristig valg som fungerer utrolig godt om en får det til. Kinematograf PaulGuilhaume mestrer det absolutt i denne filmen. På flere områder brukes det ukonvensjonelle måter å formidle på som gjør at den visuelt sett er ganske spennende. Skuespillerpresentasjonene er også veldig gode, og det var særlig gøy å se Noémie Merlant i en litt klein rolle. Noe som gjør filmen litt vanskelig for meg er derimot at alle tre karakterene er litt vanskelig å like. Vi får en litt sakte introduksjon til hver karakter, men etterhvert som en blir kjent med særlig Nora og Camille, føles det fortsatt bare ut som om en kun har sett overflaten. Karakterene har i tillegg personligheter som er litt vanskelig å like, så man ender opp med å ikke heie på noen. Det blir også lite interessant når store deler av handlingen sentreres rundt Camille og hvordan de to jentene blir sjalu over hans skiftende sexpartnere. Men det er viktig å nevne at Nora sin karakter får et langt mer spennende handlingsløp. Selv om den norske oversettelsen av tittelen sier det er en historie om kjærlighet, vil jeg påstå at filmen i større grad bygger på sex og sjalusi. Temaene er absolutt spennende, men det kan føles litt vel overfladisk når man da ikke har greid å bli godt kjent med karakterene. verken Nora, Émilie eller Camille faller inn i kjente troper, som gjør det vanskelig å skulle forvente hva som blir det neste som skjer. Filmen er alt i alt en interessant og underholdende, og særlig god på det visuelle. Verdt å nevne er et par ganske heite franske sex-scener, som absolutt gjør den verdt å få med seg. Det eneste som kan sies å mangle er følelsene til karakterene, men om alle er like lite likandes er det vel greit nok at de fortjener hverandre! Paris: En kjærlighetshistorie. 2021. Regissert av Jacques Audiard. Med: Lucie Zhang, Makita Zamba og Noémie Merlant. 104 minutter.

Anders Emblem om «A Human Position»

På dag 4 av Kosmorama fikk jeg æren av å intervjue Anders Emblem. Anders er dags aktuell med sin nye film A Human Position. Filmen er satt til vakre Sunnmøre og følger en ung journalist som prøver å etterforske en sak angående en tvangsutsent asylsøker. Asta gjør det hun kan med jobben selv om hun kjemper med å overkomme personlige traumer. Jeg møtte Anders omtrent mitt på dagen og han hadde selv nettopp kommet til Trondheim. Vi fant oss et bord i en rolig del av hotellet før vi satte oss ned og jeg startet intervjuet. Jeg startet intervjuet med å påpeke at filmen har første visning på Kosmorama denne kvelden, og jeg spurte om hvordan han følte seg før første visning. Anders smilte litt smått før han svarte: «Jeg prøver å ikke tenke så mye på det!» Det virket som om han prøvde å holde forventningene til visning litt i sjakk, han la til at han gledet seg til å møte publikum etter visning og at han var spent på å høre tilbakemeldingene. Jeg spurte han litt om prosessen bak manuset. Anders svarte at han ikke var så veldig opptatt med manus men heller å starte å filme og heller se litt hvor han kommer. Siden filmen bygger på noen tunge temaer spurte jeg litt hvordan de blir tatt frem. Anders svarte: «De tunge temaene bare ligger der utenom at de påvirker den større historien» Etter å ha sett filmen selv synes jeg det er fin beskrivelse. Ulike filmskapere har ulike problemer med sine prosjekter og jeg ville spørre Anders om dette. Jeg spurte Anders om hva hans største utfordring var under filmingen av A Human Position. Nesten uten å tenke seg om hoppet Anders rett på budsjett. Å lage film med det han beskriver som «lite til ikke noe budsjett» har sine problemer. Han snakket deretter om å prøve å balansere de høye ambisjonene opp mot realiteten. Amalie Ibsen Jensen som spilte i Anders sin første film har hovedrollen i A Human Position. Anders påpekte at Amalie var alltid i planene og var med i prosjektet fra starten. Jeg spilte litt videre på den fronten og spurte han om hva det er med Amalie som gjør at hun passer så bra i hans filmer. Anders virket begeistret før han sa: «Først og fremst så er hun veldig flink» Anders påpekte at hennes skuespill og uttrykk sto godt i forhold til hvordan han vil lage film. Før jeg rundet av intervjuet avsluttet jeg med å spørre om hva som blir det neste for Anders Emblem. Anders sa at han fokuserte på å fortsette med promoteringen av filmen, dette inkluderte flere festivaler og filmens kino-slipp i mai. I tillegg til disse var det og noen ting angående filmen som han «ikke kunne snakke om enda» Han var selv usikker på om han i neste prosjekt skulle fortsette å lage film med lite budsjett eller om han skulle fokusere på et større prosjekt der han ville søke om støtte. Anders utelukket ikke at en kombinasjon av de to var mulig. Vi i redaksjonen vil takke Anders Emblem for hans engasjement og sportslighet i intervjuet, og vi vil ønske han lykke til videre med filmen. Vi takker og Kosmorama for muligheten til å møte en lovende norsk filmskaper som Anders. Før jeg runder av artikkelen vil jeg kjapt kommentere filmen. A Human Position er en spennende film med et unikt uttrykk. Jeg koste meg under filmen og den var veldig vakkert filmet. Skuespillet var nydelig og jeg spår en stor karriere for Amalie Ibsen Jensen. I neste prosjekt vil jeg gjerne se Anders med et større prosjekt. Visst du skulle være i tvil om å sjekke ut filmen skal jeg legge til at karakteren Asta har en helt nydelig kattunge som lyser opp skjermen!