Bli medlem

Kategori: Spalter

«Olsenbanden – siste skrik» -Ikke helt taima eller tilrettelagt

Etter 23 år med iherdig venting får vi endelig et gjensyn med den gode (og gamle) gjengen i Olsenbanden – siste skrik. Denne gangen er Egon Olsen (Anders Baasmo), etter nok et opphold i Botsfengselet, på jakt etter det berømte maleriet til Edvard Munch. Sammen med Kjell (Elias Holmen Sørensen) og Benny (John Carew), har han i kjent stil en taima og tilrettelagt plan som på ingen måte vil feile. Kriminalbetjent Hermansen (Vidar Magnussen) og Holm (Anders Hatlo) er selvfølgelig også å se i denne storfilmen for hele familien. Lever den opp til forventningene? Nei, nei det gjør den ikke. Det er ikke hver dag vi får en ny Olsenbandenfilm. Det er heller ikke hver dag vi få se en ny Olsenbandenfilm med den gode gamle gjengen fra filmene vi alle så når vi var små. Arve Opsahl, Carsten Byhring og Sverre Holm, som den gang spilte de folkekjære karakterene fra 1968 til 1999, har blitt blueprinten på hvordan Egon, Kjell og Benny blir spilt i dag. Det er derfor ikke overraskende at den nye gjengen på flere måter minner om den gamle. Anders Baasmo gjorde en god jobb som Egon. Han spiller karakteren nærmest prikk lik som Arve Oppsahl og kom ut som en av favorittene i filmen. Vidar Magnussen som Kriminalbetjent Hermansen gjorde også en bra jobb. I motsetning til Baasmo, klarte Magnussen å gjøre noe nytt med karakteren slik at han ikke opplevdes som en kopi av den tidligere versjonen. Dette kan dessverre ikke bli sagt når det gjelder resten av rollebesetningen. Det nogenlunde svake manuset til Olsenbanden-siste skrik førte til at flere av karakterene i filmen ikke fikk nok å gjøre. Det hjalp heller ikke at skuespillprestasjonene ikke var spesielt gode. Filmen hadde også en del forsøk på humor som ikke helt klarte å lande riktig. De visuelle aspektene i filmen var heller ikke mye å skryte av, og den kunne til tider virke svært rotete. Olsenbanden – siste skrik sliter på flere punkter. Det svake manuset og den til tider forvirrende klippingen resulterer i en temmelig uinnbringende filmopplevelse. «Olsenbanden – Siste skrik» regissert av Hallvard Bræin. Med: Anders Baasmo, John Carew, Elias Holmen Sørensen og Vidar Magnussen. Spilletid: 1 time og 30 minutter. Aldersgrense: 6 år. På kino: 2. september

«Good Luck to You, Leo Grande» – et mesterverk om intimitet

I Good Luck to You, Leo Grande møter vi Nancy Stokes (Emma Thompson), en 55 år gammel kvinne som er på utkikk etter en ny «gnist» i livet. Denne gnisten kommer i form av den unge Leo Grande (Daryl McCormack), som Nancy har hyret for de seksuelle tjenestene han tilbyr. På et hotellrom som hun har bestilt for anledningen, begir de seg ut på en sensuell reise som ender opp med å bli mer intim og personlig enn noen kunne ha sett for seg. Den oscarvinnende skuespilleren Emma Thompson (Love Actually) gjør en strålende jobb i rollen som Nancy Stokes. Hun klarer på en fremragende måte å få frem den ømheten og usikkerheten karakteren hennes føler på. Daryl McCormack (Peaky Blinders) i rollen som den unge og langt mer erfarne Leo Grande, gjør også en storslagen jobb i denne filmen. Kjemien mellom han og Emma Thompson er nærmest til å ta og føle på og det er en fryd å se hvor effektivt de spiller av hverandre. I tillegg til det glimrende skuespillet er den naturlige dialogen i Good Luck to You, Leo Grande noe som virkelig får filmen til å skille seg ut. Samtalene Nancy og Leo har med hverandre flyter såpass lett at det nærmest oppleves som at de er to virkelige personer som snakker sammen. I løpet av filmen lærer vi mye om karakterene og hvor kompliserte de egentlig er, og alt dette kommer i form av dialoger uten at det føles som unødig eksposisjon. Her har manusforfatter Katy Brand virkelig gjort en enestående jobb. Good Luck to You, Leo Grande er simpelthen et mesterstykke av en film. Gjennom god bruk av dialog og glimrende skuespillprestasjoner, har Katy Brand og regissør Sophie Hyde gitt oss en filmopplevelse vi sent vil glemme. Denne filmen kan jeg anbefale på det sterkeste. «Good Luck to You, Leo Grande» regissert av Sophie Hyde. Med: Emma Thompson, Daryl McCormack og Isabella Laughland. Spilletid: 1 time og 37 minutter. Land: England. Aldersgrense: 12 år. På kino: 26. august.

«Nope» – Ny banger frå Peele

Statuett-vinnande Jordan Peele bak filmane Get Out og Us er tilbake med eit nytt prosjekt som er rimeleg ulikt hans to førre, og i grunn ulikt mykje anna ein har sett før. Med seg på laget har han Daniel Kaluuya, Keke Palmer, Steven Yeun og fleire kjende fjes som saman leverer eit alvorleg kult mysterium på storskjermen. På ein ranch i California driv familien Haywood hesteoppdrett til Hollywood-filmar. Søskena OJ (Kaluuya) og Emerald (Palmer) treff på harde kår då far deira døyr i ei av mange uforklarlege hendingar som har skjedd i dalen. Bestemt på å finne ut av kva som forårsakar desse hendingane, og potensielt tene litt på det, sett bror og søster ut på ei etterforsking som avdekkjer eit nifst funn. Populariteten til Jordan Peele merkast godt i budsjettet til Nope i forhold til både Get Out og Us, og eg vil absolutt sei han gjer seg fortent millionane med resultatet. Nope er det næraste han har regissert ein blockbuster, noko som fungerer overraskande bra i stilen det blir presentert. I likskap med Peele sine førre prosjekt byr Nope på eit par solide grøss og ei unik stemning gjennom heile speletida som sendte eit par skjelvingar nedover ryggrada mi. Som ein fan av horror-genren kosa eg meg godt frå start til slutt, men eg trur også filmsjåarar som ikkje nødvendigvis er så glad i skrekk og gru kan finne noko å like i Nope. Med tydelege element frå Westerns og Sci-Fi er det mykje å like for mange. Skodespelarprestasjonane er som ein kan forvente av skodespelarar av dette kaliberet, trass i at dette ikkje er ein film som lenar seg mykje på skodespel i forhold til det estetiske. Med ein ny tittel kjem det høge forventingar for Jordan Peele, og eg vil absolutt seie at han leverer det som kanskje er sitt beste prosjekt med Nope. Mysteriet ein blir presentert i starten av filmen held engasjementet oppe heilt til det enorme klimakset mot slutten av speletida. Ein horror-blockbuster med kvalitetsnivået som Nope kjem med er sjeldan vare, og absolutt verdt å få med seg. Nope. Regissert av Jordan Peele. Med: Daniel Kaluuya, Keke Palmer, Steven Yeun, Michael Wincott. Spilletid: 2t og 10 min. Land: USA. Aldersgrense: 15 år. Premiere: 19.08.2022

«Vortex»-Tiden ødelegger alt

Ved Kosmorama filmfestival som foregikk tidligere i år fikk jeg muligheten til å se en rekke gode filmer, blant disse var franske Vortex favoritten. Siden mars måned har jeg hatt god tid til å vurdere og tolke filmen som den gang satt meg helt ut. Regissør Gaspar Noe har gjennom hele karrieren hatt en ting for tiden og hvordan den påvirker oss mennesker. Nå med litt tid bak min første visning av filmen så kan jeg si at Vortex står akkurat like sterk som første gang jeg så den. “Life is a dream within a dream” sier gamle Lui når han nyter et glass vin med sin kone Elle. Vortex følger et gammelt ektepar i sine eldre dager i Paris. Elle er dement, og hennes tilstand blir verre for hver dag som går. Hennes man Lui gjør alt han kan for å passe på Elle, men han er selv i begrenset fysisk helse. Hans hjerte er svakt og han hadde et slag for bare noen få år siden. Deres sønn Stephane gjør det han kan for å hjelpe dem, men han har sitt eget liv med egne problemer. En rekke vanskeligheter oppstår når det gamle ekteparet prøver å leve trosset sine limitasjoner. Det er sikkert mange som vet hvem Gaspar Noe er men for de som ikke har en anelse så skal jeg fortelle. Den franske regissøren er svert kontroversiell og han slå igjennom i en filmatisk periode som blir kalt ny fransk ekstremisme. Her er spesielt filmen Irreversible fra 2002 mest kjent. I filmen blir setningen «Tid ødelegger alt» brukt aktivt og Gaspars facinasjon for tid skapt. En facinasjon som varer lenge. I Vortex fortsetter han konseptet som ble hans kjennetegn. Å se et gammelt ektepar som sakte men sikkert gå mot sin siste dag er en hjerteskjærende påminnelse på filmen og Gaspar Noes tematikk. Foresten ikke bli skremt når jeg drar frem Irreversible, Vortex er på ingen måte like grusom og den inneholder lite til ingen vold! Vortex spiller seg ut med bruk av en delt skjerm. Skjermen er del på midten der ene siden følger Lui og den andre følger Elle. Denne stilen har Gaspar brukt tidligere med filmen Lux Æterna fra 2019. I Lux Æterna var det interresant men i Vortex er det nødvendig. Jeg vil tro at den hadde aldri funket uten en delt skjerm. Det virker kanskje skremmende og uvant, men etter de 5 første minuttene virket det normalt og en todelt skjerm er ikke lengre et hinder. Vortex er nyskapende, kanskje til og med revolusjonerende. Gaspar fortsetter å bryte barrierer, men Vortex er også hans mest menneskelige, personlige og følsomme film. Vortex er ikke en av Noes grusomme thrillere eller en av hans voldsomme skrekkfilmer, Vortex er en film om en død mange vil oppleve og det er nettop derfor du bør få den med deg. Vortex regissert av Gaspar Noe. Skuespillere: Dario Argento, Francoise Lebrun og Alex Lutz. Spilletid: 2 timer og 22 minutter. Aldersgrense: 9år

«Thor: Love and Thunder» – Klein Waititi-humor

Marvel Studios er tilbake med enda ein film om den norrøne guden av tore, Thor Odinson. Chris Hemsworth er tilbake i den raude kappa som har vore med i Marvel sitt univers sidan han først dukka opp på skjermen i 2011. Etter sine førre eventyr og trauma er Thor no på ein sjelesøken etter å finne seg sjølv. Dette gjer han på reise gjennom verdsrommet med gjengen frå Guardians of the Galaxy (2014) ved å hjelpe diverse utanomjordiske samfunn med deira problem. Då det omsider dukkar opp eit nødsignal frå ei gammal kjenning, må guden gå i møte med ein ny trussel i form av ein skapning som går under namnet Gorr the God Butcher (Christian Bale). Av grunnar som namnet til skurken gjer ganske openbart, må Thor setje ei stopper for dei vonde planane hans før han mistar meir enn han allereie har gjort. I likskap med sitt førre Marvel-prosjekt stiller Taika Waititi med enda ein fargesprakande effektfest der han lenar seg mykje på humoristiske innslag med referansar til anna popkultur. Problemet i Thor: Love and Thunder er at han ikkje har klart å finne ein balanse på kor mykje moro han kan ha med før det blir kleint. Dei aller fleste av vitsane her fell flatt nemleg fordi det er så ufatteleg mange av dei. Det at Waititi prøvar å gjere alt morosamt, fører til at nesten ingenting blir det. Karakterane i filmen er heller ikkje nok til å bære den på eigenhand. Dei vi kjenner frå før har endra seg svært lite sidan sist gong, og oppfører seg akkurat som forventa. Dette fører til at filmen blir enda meir føreseieleg enn den var til å byrje med. Dei nye karakterane som blir introdusert kunne vore eit friskt pust i ein film som sårt treng det, men lir av eit svært cheesy manus som ikkje gjer tenester for nokon involvert. Lyspunktet i denne filmen er ironisk nok skurkerolla til Christian Bale, som leverer ein enorm prestasjon. Gorr er genuint skummel til tider, og verkar faktisk som ein trussel i motsetning til andre skurkar frå tidlegare filmar. Kontrasten mellom godt og vondt i Thor: Love and Thunder er såpass stor at det kjennes nesten ut som to forskjellige filmar i ein. Det er vanskeleg å halde seg engasjert når forskjellane i stemning mellom Thor og Gorr sine historier er såpass betydelege at ein nesten må bytte sinnstemning frå scene til scene. Eg kan konkludere med å seie meg litt skuffa over nyaste innslaget i MCU. Klein humor og svak skriving gjer at dette blir ei affære som er lett å gløyme i ein serie som kunne trengt ein skikkeleg gnist. Thor: Love and Thunder. Regissert av Taika Waititi. Med: Chris Hemsworth, Christian Bale, Natalie Portman, Tessa Thompson, Russell Crowe, Taika Waititi. Spilletid: 1t og 59 min. Land: USA. Aldersgrense: 12 år. Premiere: 06.07.2022