Tre søstre i tjueårene lever i den avdøde bestemorens hus og reiser med tog til farens begravelse. Vel fremme møter de den 13 år gamle halvsøsteren deres Suzu som har samme far men en annen mor. Den lille men voksne jenta har passet på faren frem til han døde. Etter begravelsen bestemmer Suzu, nå foreldreløs, seg for å flytte inn hos de tre eldre søstrene hun ikke vokste opp med og sterke bånd knyttes mellom dem.
Japansk film på norsk kino er en litt for sjelden sak utenfor festivaler. Derfor skal man ikke klandre seg selv for mye om man ikke kjenner til Hirokazu Kore-edas «bit av livet» filmer om familiebånd, barn og oppvekst. Kore-eda blir ofte sammenlignet med mesterregissør Yasujiro Ozu (Late Spring, Tokyo Story) på grunn av innblikket filmene gir i grunnleggende menneskelige fortellinger. Stilmessig har de senere filmene gått lenger og lenger bort fra de statiske men levende bildene til Ozu. I Søstre er kamera enda mer bevegelig enn før, pianomusikken enda mer fremtredende og toningen fra sekvens til sekvens enda tydeligere. Dette høres kanskje radikalt ut men det oppleves som en naturlig, sakte evolusjon i Kore-edas filmografi og Søstre, i likhet med hans tidligere spillefilmer, gir aldri slipp på menneskene han er så interessert i å la tilskueren sakte la seg kjenne og identifisere seg med.
En medvirkende årsak til at man klarer å identifisere seg med disse søstrene er at de blir menneskeliggjorte gjennom at man følger dem gjennom de små øyeblikkene i livet der de ikke fremstår som idealer forherlighet av kameraet. Uforløste problemer og konflikter, usikkerhet, gode og dårlige valg av kjærester / partnere er en del av livet så da ser vi det også i denne kakebiten av det. Det blir spesielt lagt vekt på hvor vanskelig det er å prate om familien med familen og her er det skuespillet som driver filmen. Kore-eda er en fantastisk skuespillerregissør, særlig av unge, og beviser det igjen med tenåringen Suzu (Suzu Hirose) som gjør en overbevisende forvandling fra en forsiktig og innestengt lillesøster til en blomstrende og mer selvsikker tenåring.
Søstre har mange tråder den vil følge med disse søstrene og gjør helt klart den beste jobben med Suzu. De tre eldre søstrene Sachi, Yoshino og Chika blir tidvis litt gjemt bort i fortellingen, noe som gjør at en del av sekvensene utover ikke helt lander på et emosjonelt plan. Særlig gjelder dette storesøsteren Sachi (Haruka Ayase) som blir viet en god del tid i filmen, men fortellingen om henne er så fragmentert at man mister litt av relasjonen til henne underveis før den blir delvis gjenopprettet mot slutten.
Kore-edas ferskeste film er en verdig fortsettelse på hans filmografi. Emosjonelt sett er den noe lettere i vekt sammenlignet med hans tidligere filmer, men tematikken er også mindre alvorlig. Likevel klarer Søstre å si noe om familieforhold og relasjonen mellom fire søstre som man kan identifisere seg med, selv om man ikke har japansk blod i årene eller søstre selv. Det alene er imponerende og gir oss ingen grunn til å ikke glede seg til den neste filmen fra Kore-eda.
Søstre (Our Little Sister) – Regissert av Hirokazu Kore-eda; skrevet av Hirokazu Kore-eda, basert på en manga av Akimi Yoshida; med Haruka Ayase, Masami Nagasawa, Kaho og Suzu Hirose.
Spilletid: 2 t. 08 m. Land: Japan. Premiere: 20.november 2015. Aldersgrense: Tillatt for alle.
