[usr=4,5]
Andre verdenskrig ser ut til å ha liten effekt på skuespillerinnen Sonja Wigert (Ingrid Bolsø Berdal). Hun er fremstilt som en overfladisk diva som lever et luksuriøst liv i Stockholm. Hun spiller i en slags absurd, politisk musikal. Hun samarbeider med NS-medlem og filmregissør Leif Sinding, og blir invitert på middag hos den tyske rikskommisæren Josef Terboven. Middagsinvitasjonen er en vei tettere innpå tyskerne, og svensk etterretning ser en mulighet. De rekrutterer Sonja til å spionere på Terboven. Samtidig finner Sonja seg en sjarmerende, ungarsk mann. Det hele blir en sjongleringsakt av dimensjoner.
Ingrid Bolsø Berdal, tidligere kjent fra Westworld, spiller svært godt i rollen som Sonja Wigert. Ingrid Bolsø Berdal ser ut til å skifte lett mellom rollen som Sonja Wigert, skuespilleren, spionen og en jente som er blindt forelsket. Hun hopper overbevisende mellom norsk, svensk, tysk og engelsk, ofte innenfor samme scene. Hun spiller så godt at jeg faktisk misliker hennes overfladiske divaoppførsel. Det er frustrerende å se at hun ikke setter nasjonens sikkerhet før seg selv, men det er noe av det som er aller mest interessant med Spionen. I ettertid vil det være lett å se for seg at man ville kjempet for landet; vi vant jo til slutt.
Med unntak av godt skuespill fra Ingrid Bolsø Berdal, er filmen relativt forglemmelig. Den er hverken verdens beste krigsfilm eller spionfilm. Det er faktisk lite fokus på både krig og spionasje. Filmen er ikke overdådig vakker, men det er omgivelsene. Settene er imidlertid flotte og drar deg tilbake til 1940-tallet uten problemer. Det jeg går ut av salen med er ikke bare en fin filmopplevelse, dog litt forglemmelig, men det er ny kunnskap om en viktig del av norsk motstand.
Det er forfriskende å se en film om en norsk kvinne under undre verdenskrig. Det kjennes nytt å se noen som er tvilende og motvillig til å ofre liv og karriere for Norge, men som etter hvert gjør det uansett. Sonja Wigert hadde mye å tape. Hun hadde familie og stabilitet. Hun var ikke soldat med manndom på spill, men hun var en dame med et godt rykte og en lovende karriere.
Det er en gjenkjennelig følelse av krigens innflytelse på enkeltpersoner som ikke er direkte involvert i krigshandlingene. Filmen er god fordi den viser en historie folk kanskje ikke har hørt før, i hvertfall ikke den yngre generasjonen. En historie om en dame som ofret nesten alt for å gjøre en veldig liten forskjell i krigens utfall. Alt i alt, så er det ikke filmen man husker, til tross for flere gode kvaliteter, det er Sonja Wigert og hennes historie som blir værende.
Spionen – Regissert av Jens Jonsson, skrevet av Harald Rosenløw-Eeg og Jens Jonsson; med Ingrid Bolsø Berdal, Rolf Lassgård og Damien Chapelle. Spilletid 1. 49m. Land: Norge. Premiere: 18.10.19. Aldersgrense: 12 år.
