50 år etter klassikeren “Eksorsisten” (1973) returnerer Chris MacNeil endelig i en generisk skrekkfilm.
Når 13 år gamle Angela (Lidya Jewett) og venninnen Katherine (Olivia Marcum) forsvinner i skogen, bare for å komme tilbake etter tre dager, blir alenefaren Victor Fielding (Leslie Odom Jr.) konfrontert av morbide handlinger og hendelser i økende intensitet. Han undrer over om datteren påvirkes av noe psykologisk, fysisk eller rusrelatert, men snart begynner det å virke som ingen av delene. Etter hans religiøse nabo (Ann Dowd) foreslår en overnaturlig påvirkning begynner Victor å forske på lignende hendelser, som leder han til Chris MacNeil (Ellen Burstyn). Det er spesifikt hennes opplevelse, skildret i boken hennes, som viser at hun har opplevd noe lignende med sin datter for 50 år siden. Victor oppsøker henne for hjelp rett før alt nesten bokstavelig talt går helt til helvete.
“The Exorcist: Believer” bruker den samme crescendo-strukturen med økende intensitet som den originale Eksorsisten har. Dessverre avbrytes ofte denne greit etablerte, dystre stemningen av billige jumpscares. Noen ganger skjer dette gjennom klippingen, andre ganger skjer det når man mest forventer det. Denne klippingen oppleves også ofte som mer tilfeldig fremfor meningsfull eller estetisk. Klippingen er ikke det eneste tvilsomme valget i post-produksjonen, der CGI-en overraskende nok sliter med for eksempel ild og røyk. Helt ærlig så kan den sammenlignes med kvaliteten av CGI i live-action “Scooby-Doo” filmene fra 2000-tallet. Heldigvis er de praktiske effektene gode og effektive. Det hjelper også da at skuespillerne for de to jentene som blir besatt er mer enn grei på å spille besatt av denne forbanna forbannelsen. I tillegg er utseendet til Olivia Marcum sin karakter Katherine nifst likt Reagan i den originale Eksorsisten når hun blir besatt.
Dette er ikke den eneste nostalgifaktoren i filmen, der Ellen Burstyn, som spiller Chris MacNeil, returnerer i Believer. Bruken av karakteren hennes oppleves som ganske tilfeldig og litt unødvendig, der hun såvidt har noen særlig effekt på selve fortellingen. Hun får også et lite eget personlig sideplott, som absolutt må ha blitt lagt til bare for nostalgiske årsaker.
Bruken av Ellen Burstyn er ikke den eneste nostalgifaktoren i filmen, der den ikoniske kjenningsmelodien brukes. Den hintes ofte vagt til gjennom filmen, og spilles ordentlig på de to rette øyeblikkene. Den ene gangen for nostalgi, og den andre gangen under det meget stimulerende og heldigvis imponerende klimakset til filmen. Sjarmen til denne gamle melodien skinner over resten av musikken som er generisk og typisk for en moderne skrekkfilm.
Det er vel sånn man generelt kan oppsummere filmen: en generisk, moderne skrekkfilm som mangler en egen sjarm og lever av nostalgifaktoren sin. Believer gjør jobben dersom man er ute etter en underholdende nok skrekk-opplevelse med venner før Halloween, men dessverre ikke mye mer enn det.
"The Exorcist: Believer" regissert av David Gordon Green. Med: Leslie Odom Jr., Ellen Burstyn, Lidya Jewett, Olivia Marcum, Ann Dowd og Jennifer Nettles. Spilletid: 1 time og 51 minutter. Land: USA. Aldersgrense: 15 år. På kino: 6. oktober.
