The Counsellor – Regi: Ridley Scott – Chockstone Pictures / Kanzaman / Nick Wechsler Productions / Scott Free Productions / Translux – 1 t. 57 min.
Advokaten (Michael Fassbender) som er ganske forelsket i kjæresten Laura (Penelope Cruz) ønsker å fri til henne og dele resten av livet med henne, men problemet er at hun har dyr smak og verden er i økonomisk krise. Advokaten har sjansen til å bli en del av en narkotikahandel som han vil tjene $20 millioner på sammen med partneren Reiner (Javier Bardem) og rådgiveren Westray (Brad Pitt), men leveringa blir kapret før den når destinasjonen og all skylden blir lagt på advokaten. Døden blir meningsløs med mindre det er noen i live til å sende beskjeden hjem til den grådige advokaten som har øya plantet godt på han.
Før jeg vil kritisere The Counsellor, må vi ta i betraktning at produksjonen ble stengt ned midt i filmen fordi broren til regissør Ridley Scott, medvirkende regissør Tony Scott, brått døde. The Counsellor gikk tilbake i produksjon en uke senere. Det kan være noe som har hatt en negativ effekt på filmen. Danny Boyle forlot settet for å holde åpningsseremonien for OL i London og når han kom tilbake, hadde han helt glemt hva filmen handler om og den psykologiske thrilleren ble ødelagt på grunn av det. Alt dette kan ha en innvirkning på resultatet av filmen.
Selv når man tar alt dette i betraktning, så er The Counsellor et dårlig forsøk på en dramatisk thriller. Filmen får deg til å føle at du henger etter med alt som skjer, eller det blir ikke nok til å konkludere hva karakterene i filmen kom frem til. Hele plottet er bygd rundt hvor hensynsløs Jezebel Malkina (Cameron Diaz), kjæresten til Reiner, er. Med hennes lidenskap for å se hennes geparder jakte på byttedyr ute i ørkenen i høy fart, hennes matchende gepardtatovering, gulltannen hennes, og hennes smak for dyre ting, virker ikke Markina som noe mer en ei velstående kvinne som er hevnlystig.
Man skjønner at det er Malkina som drar i strengene. Det eneste problemet er at du ikke helt kan bestemme deg for hvorfor. Du lærer veldig lite om Malkina utenom at foreldrene hennes var kastet ut i sjøen fra et helikopter i en alder av tre. Hun er åpenbart en løgner, men det er liten forklaring på hennes ondskap i filmen.
De to tingene som vil bli husket fra filmen når den er over, er Cameron Diaz som voldtar en Ferrari og Brad Pitts store frykt for joggere. Mer vil jeg ikke si, men det kan nesten bli litt komisk selv med det alvorlige plottet. Det er også ganske interessant at filmen handler så mye om dop, men at det svært sjeldent blir filmet og ikke blir brukt av noen under filmen.
Skuespillet svinger. Til tider er det ganske ok. Når Michael Fassbender bryter sammen i tårer og snørr tenker man at det er nesten utrolig hva man kan gjøre med snørr i nesa. Javier Bardem virker som om han egentlig ikke ønsker å være med, mens Brad Pitts falske latter får deg til å bli irritert. Cameron Diaz tolker hennes måte å være så kaldblodig og ondskapsfull som mulig, men er ikke i stand til å selge begrunnelsen for handlingene hennes. Penélope Cruz er tilbaketrukken. Annet enn at hun åpenbart ”faker” orgasmen i åpningsscenen, har hun ingen betydning.
Det er mange interessante aspekter i filmen, men den forsøker å være så innviklet at det bare blir en eneste stor suppe. Med sin eksperimentering ved å ha mange forskjellige meninger, gjør så at det til slutt ikke blir noe mening. Du bryr deg egentlig aldri om karakterene og hva som vil skje med dem. Selv om det er en film som får deg til å gruble etterpå, er den for gåtefull for sitt eget beste.
