Det er pur filmkunst å fortelle en relativt enkel historie på en slik henrivende måte, å ubesvært legge inn usynlige detaljer som senere ender i en såpass tilfredsstillende forløsning.
“100 ting” sitt premiss og konsept er uten tvil fascinerende som et tankeeksperiment, men fungerer dårlig på lerretet siden filmen ikke klarer å fokusere det, og må ha med 100 sideplott i tillegg.
Dessverre har ikke “Richard Says Goodbye” noe særlig å tilby annet enn en utforskende og noe karismatisk Johnny Depp i hovedrollen.
1917 kommer ikke med noen ”basert på en sann historie”-påstand, og det er forfriskende. Filmen er i stedet basert på historier som Sam Mendes ble fortalt av sin bestefar, en veteran av første verdenskrig. [usr 3,5]
Mye av humoren i Jojo Rabbit er veldig «hit or miss». [usr 4]
Prestasjonane og kinematografien er aleine nok til at det vil vere verd å sitje igjennom. [usr 4,5]
Ingen film har gjort meg like usikker om dens kvalitet slik som denne, og etter å ha sett den nå igjen, vel tre år siden sist, kan jeg konstatere at jeg enda ikke har peiling.
Det er ikke en eneste “petrolhead” i verden som ikke har siklet over den originale Ford GT40, et pur maskulint fartsmonster som er halvveis europeisk kunstverk halvveis amerikansk grynt. [usr 2,5]
Godt nyttår Chile er en saktebrennende chilensk oppvekstfilm som er mye mer opptatt av miljøskildring og stemning enn handling og plott.
I dette eventyret landar eit romvesen på Jorda, og finn seg sjølv på garden der Shaun og hans bande sauer held til. [usr 3]