Meny Lukk

Spennende utvikling av Dolan

Tom at the Farm – Regi: Xavier Dolan – MK2 Productions – 1 t. 45 min.

546782-xavier-dolan

Toms kjæreste Guillaume dør, og Tom reiser til gården der Guillaumes familie bor, for å delta i begravelsen. Vel fremme oppdager han at Guillaumes mor ikke vet hvem han er, eller hva slags forhold han hadde til hennes sønn. Snart dukker derimot Guillaumes bror opp. Han vet alt, men nekter Tom å fortelle moren noe som helst. Det oppstår et psykologisk spill mellom de to, og plutselig er det å holde på hemmeligheten Toms minste problem.

Xavier Dolan fylte 25 år i mars, men har tross sin unge alder rukket å etablere seg som en anerkjent filmskaper. Han er kanadisk, og alle filmene hans har (så langt) vært på fransk. Tom at the Farm er hans fjerde spillefilm, og med César- og Cannes-nominasjoner til alle de tre foregående, er det ikke fritt for at man kan begynne å forvente mye av den unge kanadieren, og følgelig også denne filmen. Unge Dolan er et multitalent av de sjeldne, og som tidligere spiller han ikke bare hovedrollen, han står også oppført som regissør, manusforfatter, produsent, klipper, og kostymedesigner (puh!).

Tom at the Farm er en ny retning for Dolan, som så langt har laget dramakomedier. Dette er rett og slett en psykologisk thriller. Det blir ganske fort klart at oppholdet på gården kommer til å bli alt annet enn enkelt for Tom, først og fremst takket være Guillames bror Francis. Francis spilles av Pierre-Yves Cardinal, som står for den beste skuespillerprestasjonen i filmen. Han er en stor, truende skikkelse fra det øyeblikk han dukker opp, men klarer allikevel å fylle Guillame med nok sjarm til at karakteren blir levende og spennende. Dolan gjør selv en interessant figur, men setter seg selv i baksetet både faktisk og metaforisk, og lar Cardinal og Lise Roy (som brødrenes mor) få de beste øyeblikkene.

Dolan er for min del en av verdens mest spennende regissører, og i det tempoet han produserer film, kan dette bli en innholdsrik og spennende karriere. Tom at the Farm viser at han tør å eksperimentere med sjangre – og gjøre det godt.

Relaterte innlegg