Meny Lukk

“Barbie” – Nine outta Ken


Om jeg fikk ei krone hver gang Will Ferrell spilte skurken i en film hvor en barneleke ender opp i den virkelige verden og samsvarer med de som bruker dem til å utarbeide sine indre emosjonelle problemer, så hadde jeg hatt to kroner, og særdeles bedre personøkonomi. Det er også rart at det skjedde to ganger. Dette er ikke en film for barn. Altså den har en lav aldersgrense på 6, og den handler om en barneleke, men den har null problemer med å snakke om, med og rundt sex og sexualisering. Ikke noe eksplisitt, men noen som var med i prosessen med å lage denne filmen er veldig glad i føtter. Særlig Margot Robbies føtter. Kan godt ha vært Margot Robbie selv, hun virker som om hun mener hun har pene føtter.

Barbie' Review: Greta Gerwig Strikes Balance Of Comedy, Commentary & Camp –  Deadline

Barbie“, skrevet og regissert av Greta Gerwig (“Little Women“, “Lady Bird“), handler om tittelkarakteren Barbie, mer spesifikt stereotypiske Barbie, spilt av til-og-med-for-perfekt-til-å-spille-den-perfekte-kvinnen-Margot-Robbie, som har hatt Barbie som sitt personlige passion prosjekt. Siden Margot faktisk er så perfekt da, er det også godt at filmen er så stappfult av kjente fjes, bare kontrastene blir underholdene. Lyst til å se Kingsley Ben-Adir (“Secret Invasion“) og Ncuti Gatwa (“Sex Education“) bli dusjet med hvitt glitter fra sammenkomsten mellom Ryan Gosling (“Blade Runner 2049“) og Simu Liu (“Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings“). Lyst til å se Kate McKinnon gjøre omtrent det samme som hun gjør i Ghostbusters (2016), men nå i spagat, og med en lengre “The Matrix“-pastisj? Lyst til å se Michael Cera (“Arrested Development“) utføre et lengre masseslagsmål med langt mer biffete Ken dokker? Hvis Biden eller Putin bestemmer seg for at i morgen er den perfekte dagen for å starte tredje verdenskrig, så kan den sammenlagte stjernekraften til Barbie antakeligvis livnære en liten nasjon gjennom den følgende atomvinteren.

Plottet er som følger: Barbie er den perfekte kvinnens perfekte leke, som har liberert alle kvinnene i den virkelige verden, og som nå lever i paradiset ‘Barbieland’. En dag, derimot, opplever stereotypiske Barbie en eksistensiell krise, og, innrømmer til hele nabolaget at hun har begynt å tenke på døden. Det som åpenbart må følge er en reise fra det trygge drømmehuset, til det ganske mindre trygge Los Angeles hvor hun oppdager til sin skrekk at alle kvinners problemer ikke har blitt løst. Tvert derimot, oppdager hun, og Ken (Ryan Gosling), som hadde sneket seg med, at verden orienterer seg ikke rundt et autonomt matriarki, men derimot et system hvor du ikke kan dælje til noen som smekker deg på rævva uoppfordret uten å havne i fengsel. Den følgende konflikten mellom Barbie og patriarkiet er omtrent like subtilt som det høres ut, og det er bra. Jeg kjenner til skrivere som bruker subtekst, og de er alle feiginger.

Margot og Greta har gått ut av sin vei i diverse intervju å overbevise journalister at Barbie ikke er en eksklusivt feminist film. Den handler om feminisme på samme måte som The Matrix handler om roboter som har overtatt verden. Joa, det er jo forsåvidt sant i begge tilfeller, men mer kritisk så handler begge filmer også om hva som gjør en menneske til en person. Eller mer nøyaktig (i begge tilfeller faktisk) til en kvinne. Altså påstår skaperne at lensen de helst vil folket opplever Barbie gjennom er via et femi-humanistisk blikk. Og gutta, hvis dere føler dere utelatt fra denne beskrivelsen, så er det greit å skjerpe seg litt og dra å se den rosa filmen uansett. Spesielt siden “Hvordan kan jeg identifisere meg selv uten å dra med en kvinne inn i mitt personlige drama” da er det kritiske spørsmålet som Ken orienteres rundt i filmen. Han får flere dadrock-angstfylte musikknummer om det.

Det har gått internett rykter om at produksjonen av Barbie førte til en mangel på rosa maling i nordlige Amerika. Etter åpningsnummeret av filmen er jeg villig til å tro det. Etter en lengre Kubrick referanse (som du kan se i en teaser traileren, hvis du leter den opp) blir vi bombardert med plastikk og pastell, koreografi som bare gir mening for dukker, og en humor som bare gir mening om du husker att de fleste karakterene i filmen har sinnet til en golden retriever. Om Margot Robbie skal huskes for noe, så håper jeg det ikke er “Suicide Squad“, men heller for at hun pushet skapelsen av fotfetisjismefilmen Barbie.

"Barbie" Regissert av Greta Gerwig. Med Margot Robbie, Ryan Gosling, Kate McKinnon, America Ferrera. Nasjonalitet: USA. Norgespremiære: 21.07.2023. Aldersgrense 6 år.

Relaterte innlegg