«Doctor Sleep» – Se «The Shining» i stedet

2 out of 5 stars

Det finnes to forskjellige versjoner av The Shining, Stephen Kings bok fra 1977, og Stanley Kubricks film-adapsjon fra 1980. Filmen er basert på boken, men den endret veldig mye på selve handlingen, til den grad at King selv har sagt at han ikke liker den. Både boken og filmen er berømte, og begge har enorme mengder med fans. Hvordan lager man da en oppfølger basert på Kings Doctor Sleep som gjør fansen av både den originale boken og filmen fornøyd?

Det viser seg at dette er en like umulig oppgave som det høres ut som. Ikke bare er Mike Flanagans Doctor Sleep skuffende som en skrekkfilm generelt, den er heller ikke en verdig oppfølger til Kubricks The Shining.

Doctor Sleep plukker opp like etter slutten av The Shining. Vi får et lite glimt av hvordan livene til Wendy og Danny var like etter hendelsen på The Overlook Hotel, før vi hopper årevis fram i tid til en voksen Danny som har tydd til alkoholisme både for å fortrenge hva som har skjedd, men også for å dempe de mystiske kreftene sine.

Det første vi hører i åpningen til Doctor Sleep er et lite utdrag av den ikoniske åpningsmusikken til The Shining, som gir et tydelig signal på at dette er en oppfølger til Kubricks moderne klassiker. Det er dessverre ikke bare en oppfølger som fører plottet videre, men som også stadig vekk minner deg på hvilken film det er snakk om, ved bruk av utallige referanser. Dette ble virkelig et problem under filmens klimaks da det gikk fra referanser til et forsøk på å gjenskape de mest ikoniske scenene.

Åpningsmusikken er ikke det eneste av musikken til The Shining filmen låner, da i nesten hver eneste «skremmende» scene hører vi den urovekkende musikken som Kubricks film bruker. Filmen har også original musikk, men det er for det meste stereotypisk skrekkfilmmusikk du fort vil glemme.

Det er ikke tilfeldig at jeg skriver skremmende med anførselstegn da Doctor Sleep ikke er en spesielt skummel film. Den har noen få ordentlig skumle scener, men for det meste tyr filmen til dårlige jumpscares som ja, får deg til å skvette, men er langt ifra skremmende. De få scenene som var ordentlig skumle er også veldig lite originale, da de som oftest tyr til å referere Kubricks film. Jeg kan kun huske én scene som ikke måtte lene seg på The Shining for å gjøre det skummelt.

Det verste med alle referansene er at ingenting av det som er nytt med Doctor Sleep var overhodet interessant. Karakterene var lette å glemme, og plottet var forholdsvis forutsigbart. Det eneste Doctor Sleep har igjen å vise deg er masse dårlige rekreasjoner av klassiske scener fra en film som er bedre på absolutt alle mulige måter.

Ewan McGregor fungerer helt fint som Danny i sine eldre dager, og Kyliegh Curran spiller overraskende godt som den unge «shineren» Abra. Rebecca Ferguson stjeler alle scenene hun er i og gjør filmen noe mer underholdene enn den ville vært uten. Godt skuespill klarer likevel ikke redde Doctor Sleep fra å ha et veldig Stephen King-ey plot, som for meg bare ble altfor absurd.

Er du stor fan av Stephen Kings skrekk-romaner vil du mest sannsynlig finne underholdning i Doctor Sleep, ettersom filmen klart og tydelig har holdt seg mer tro til boken enn The Shining gjorde. Hvis du derimot synes King for det meste skriver bisarre og ofte ubehagelige fortellinger vil du ikke gå glipp av stort hvis du dropper akkurat denne.

Doctor Sleep kunne aldri ha målt seg mot Kubricks mesterverk, men den kunne ha håndtert rollen den fikk mye bedre. Filmen klarer ikke bestemme seg for om den skal gjøre noe nytt eller bare lene seg på The Shining i håp om at nostalgien skal redde den. Resultatet er en rotete film med en blanding av en noe uinteressant men original Stephen King fortelling og en dårlig gjenskapelse av en av de beste skrekkfilmene i historien.

Doctor Sleep – Regi: Mike Flanagan, Manus: Mike Flanagan og Stephen King; med Ewan McGregor, Kyliegh Curran og Rebecca Ferguson. Spilletid: 2t 32m. Land: USA. Premiere: 15.11.19. Aldersgrense: 15 år.