Meny Lukk

“Pet Sematary” – Sometimes dead is better

[usr 2.5]

Endelig har den høyt forventede nyinnspillingen av Pet Sematary, adapsjonen av Stephen Kings horrornovelle fra 1983, kommet på kino. Foreløpig har den (ikke) overraskende nok akkurat samme rating på IMDb som den gamle versjonen fra 1989, 6,6.

En lykkelig familie har funnet sitt drømmehus i byen Ludlow i Maine med 200 hektar land. Den lille familien på fire flytter hele sitt tidligere liv fra Boston, ettersom de ønsker seg et roligere liv og mer tid til å kunne være med hverandre. Louis (Jason Clarke) som er far i familien, skaffer seg jobb som lege i byen, mens mor Rachel (Amy Seimetz) er hjemmeværende med de to små barna, Ellie (Jeté Laurence) på ni år og babyen Gage (Hugo og Lucas Lavoie). Det viser seg raskt at de har fått med mer enn de hadde tenkt seg på kjøpet, når Ellie oppdager en dyrekirkegård i skogen deres. Den lille familien blir advart om å aldri gå forbi kirkegården, og at barrieren ikke må brytes, men når Ellies høyt elskede katt blir påkjørt, tar Louis et valg han aldri skulle tatt. Noen ganger er døden bedre.

Filmen virker tidvis veldig vellaget, men tar noen billige kunsteriske friheter når det kommer til visse effekter som gjør at den kan se litt tullete ut. Veldig mye bruk av røykmaskin fører til et uekte uttrykk, slik at det blir det stor kontrast mot de klare og skarpe bildene som ellers finnes på dagtid i filmen. Dette forsterkes av lyssettingen ute på natt og kveldstid, så det oppleves som at disse scenene er innspilt i et dårlig studio. Man kan forstå at det er gjort på denne måten for å skape et visst inntrykk av noe drømmende eller magisk, det er bare dårlig gjennomført.

En annen ting som oppleves som litt rart er at det er pakket inn en småskummel bakgrunnshistorie til moren, og at det kun er disse hendelsene fra hennes barndom som definerer henne som karakter. Hun er mindre på skjermen enn de andre karakterene, og når hun er der så omhandler det som regel denne barndomstraumen som ikke har noe med resten av narrativet å gjøre i det hele tatt. Dette blir nesten en dårlig unnskyldning for å skape en skummel stemning, gjennom å legge til litt ekstra jump-scares.

Filmen er underholdene nok, har noen overraskende gode jump-scares, men den helhetlige kvaliteten er ikke så mye å skryte av. Det kan oppleves som at filmskaperne har prøvd å pakke for mye inn med for lite tid og budsjett til å kunne realisere et konsept som i utgangspunktet er veldig bra. Personlig tror jeg at denne historien heller kunne gjort seg bedre som en serie, enn en film.

Pet Sematary – regissert av Kevin Kölsch & Dennis Widmyer, skrevet av Stephen King, Matt Greenberg & Jeff Buhler; med Jason Clarke, John Lithgow & Amy Seimetz. Spilletid: 1t, 40min. Land: USA. Premiere: 05.04.19. Aldersgrense: 15år.

 

 

Relaterte innlegg