Meny Lukk

“Pot-au-feu” – Smakfullt og mettende


Under årets Kosmorama ble det arrangert kulinarisk kino med fremvisning av denne filmen. Det er svært forståelig at visningen ble utsolgt med tanke på hvor utsøkt og innbydende alt ser ut her. Det er dermed en glede å meddele at denne filmen endelig har ordinær premiere for de som ikke fikk den med seg.

På slutten av 1800-tallet bor mesterkokkene Eugénie (Juliette Binoche) og Dodin (Benoît Magimel) sammen på en idyllisk og tilrettelagt liten gård i Sør-Frankrike. I 20 år har de sammen utforsket oppskrifter og menyer og har bygget opp et veldig godt rykte. Til tross for at de kanskje er forelsket i hverandre, har de enda ikke giftet seg. Eugénie er svært fornøyd med den lille oasen de har laget, og vil ikke forstyrre matgleden og harmonien under noen omstendigheter, men Eugénie sliter med en hemmelighet som kommer til å ha stor påvirkning på livene deres.

Ut ifra trailere og annen markedsføring kunne man antatt at denne filmen kom til å bli svulstig og utspekulert der den trykker på de emosjonelle knappene og gjør seg forutsigbar, men man kan puste lettet ut det sekundet filmen starter. Pot-au-feu har et veldig godt anslag. Fra første innstilling er det klinkende klart at her er det kokkelering og intimitet som står sterkt i fokus. Dodin dirigerer prosesser, Eugénie tilbereder mange ulike elementer på samme tid, tjenestepiken deres hjelper flittig til med rengjøring og frakting, og en storøyd kokkespire får starte i det små med å forberede andre små retter. Uten så mye som et ord skjønner vi med én gang karakterdynamikkene og det er dette som er det nye og friske som regissør Tran Anh Hung tilføyer i denne typen matfilm.

Hung har hatt med seg den velkjente michelinkokken, Pierre Gagnaire, på filmingen, og det er svært beroligende at det virkelig er matlagingen som forteller historien og ikke overdøvende og pompøs musikk eller et slitent manus. Binoche og Magimel har dessuten god kjemi, og de er flinke til å utveksle blikk og å legge inn en god mengde undertone i samspillet deres, ikke ulikt maten de lager sammen også. Det eneste store som man kan trekke fra denne filmen er at den dessverre faller i en del feller når det kommer til rytme. Det er enkelte sekvenser man skulle ønske Hung brukte lenger tid på og andre man blir sittende og klø seg litt i hodet av.

Det beste rådet jeg kan gi dere før dere ser denne filmen er at man på død og liv ikke kan være sulten når man setter seg i kinosalen, fordi i Pot-au-feu er det en overflod av utsøkte matretter med godt krydder, fyldige sauser og delikat dandering av kjøtt, fisk og grønnsaker etc. Det er også flott å se en film der man selv kan plukke fra hverandre ingrediensene og gjøre filmen til sin egen.

“Pot-au-feu” regissert av Tran Anh Hung. Med: Juliette Binoche og Benoît Magimel. Spilletid: 2 timer og 14 minutter. Land: Frankrike. Aldersgrense: 6 år. På kino 22. mars.

Relaterte innlegg