“Sommerbarn” – Vakker film, men etterlater deg sulten etter mer

Allerede fra filmens første bilde er det tydelig at dette blir en ekstremt vakker film. Med det islandske landskapet som bakgrunn er dette nesten umulig å unngå. Kameraføringene er elegante og fargene er nydelige å se på. Filmen nytter en klassisk filmlook med kraftige cyan- og blågrønne farger som sammen med mettede rødfarger mot det brune og grønne terrenget skaper et simpelt og elegante bilde.

Handlingen har sine øyeblikk. Historien om barn som av forskjellige grunner befinner seg på barnehjemmet under regimet til knallharde bestyrere er tidvis varm og tidvis absorberende. Magien som barn skaper på kinolerretet uteblir ikke, og interaksjonene mellom dem kan både være morsomme og søte. Men samtidig etterlater filmen deg sulten etter noe mer. Karakterene bruker en del tid på å vandre rundt på hjemmet uten at handlingen egentlig går noe sted. Og når slutten av filmen nærmer seg føles det som at lite av det som skjer i filmens første halvdel fortsatt er gjeldende for historien.

Det er dessverre også siste halvdel av filmen som trekker den ned for meg. Mest merkbart blir man her presentert for en rekke horrible CGI-effekter som får deg til å vri deg i stolen. Man kan se rester av grønnskjerm rundt karakterene og dyr ser like levende ut som trestammer. Om du har sett Birdemic har du kanskje et visst bide av hvordan sekvenser i denne filmen ser ut. Alene ødelegger dette for mye av de gode kvalitetene til filmen. Dessuten er her lite som skjer og man må venne seg til å bare sitte å se på barn som vandrer rundt i et vakkert islandsk landskap.  Visse forsøk blir gjort gjennom hele filmen for å hinte og presentere dypere traumer som hovudkarakterene sliter med, Desverre er mange av disse temaene bare sidestykker til selve historien og blir ikke brukt til noe annet enn å lage et dystrere bilde av verden rundt karakterene.

Sommerbarn er kanskje et av de vakreste filmene jeg har sett på Kosmorama hittil i år. Både kameraføringer og fargene i kombinasjon med Islands naturlige skjønnhet skaper i synergi et nydelig filmbilde. Men fryktelige cgi-effekter og en handling som til tider sliter med å gå noe sted gjør at den dessverre ikke når helt opp for meg. Men ser man bort fra noen av manglene er filmen en veldig koselig fortelling fortalt gjennom ekstremt vakre bilder.

NB: Det er kun én visning igjen av filmen, kl 2000 på Fredag.