«Torden» – Gudommelig galskap

3 out of 5 stars

Det er nå hele ti år siden André Øvredal gjorde sin norske filmdebut med den moderne klassikeren Trolljegeren. Det er også ti år siden han sist lagde norsk film, for de siste årene har han vært å se over dammen i Hollywood med skrekkfilmene The Autopsy of Jane Doe samt Scary Stories to Tell in the Dark. Han er nå kinoaktuell med Torden; en film som tar for seg norrøn mytologi og gudommelige krefter satt i vår samtid. Den er et friskt tilskudd innen norsk sjangerfilm, men den har sine problemer.

Eric Bergmann (Nat Wolff) er en norsk-amerikaner på leting etter norske slektninger i den vesle bygda Odda i Hordaland. Da han ved et uhell kommer i en fatal konflikt mellom noen lokale ungdommer blir han tatt inn av politiet for å bli avhørt. Den nylige utdannede Christine (Iben Akerlie) forsøker å få ham til å mykne opp, og snakke om de unaturlige kreftene han bærer på. På kort tid blir lille Odda og Erics krefter selve sentrumet for globale nyheter, og etter Eric og Christine finner tonen bestemmer de seg for å flykte i fra myndighetene, for å komme til bunns i hva det er som er kjernen til Erics guddommelige krefter.

Torden er én av to norske produksjoner denne vinteren som tar for seg norrøn mytologi satt i nåtid, hvor den andre er Netflix sin storsatsning Ragnarok. Denne filmen er betraktelig bedre håndtert enn Ragnarok, bare for å få det ut av bildet, men Ragnarok hadde en viss cheesy kvalitet over seg som gjorde underholdningsverdien mer overkommelig. Hovedproblemet til Torden er nemlig at den tar seg alt for alvorlig. Borte er glimtet i øyet som en kunne se i Trolljegeren, og dersom denne filmen hadde hatt den samme lekne tonen ville den gitt mersmak for en oppfølger, eller i det minste en vilje til å se filmen på nytt. Mytologi og overtro går hånd i hånd så man skulle tro at disse filmene også skulle det. Jeg kjente ikke et umiddelbart behov for å se denne igjen, og det er trist ettersom André Øvredal er en nokså kompetent og kreativ regissør.

Når det er sagt så fungerer filmen på andre plan. Den er kjempefin å se på, og et utenlandsk publikum kommer uten tvil til å sikle over vestlands-Norge som blir skildret. Spesialeffektene er også godt håndtert. Rolleprestasjonene er gode, hvor Nat Wolff er høydepunktet. Han får godt frem angsten og fortvilelsen som antakeligvis må følge med noen som bærer en slik kraft, uten å vite hvordan man skal håndtere den.

Filmen stiller også noen interessante spørsmål om tro, og hvordan folk flest ville reagert dersom noe som dette skulle skje. Den blir nesten filosofisk til tider, og ikke like actionorientert som trailerne skal ha det til.

Filmen er overhodet ikke en katastrofe, den er god nok, men forventet kanskje litt mer. Uansett så er det beundringsverdig hva filmen prøver å oppnå selv om filmens helhet føles litt underveldende. Hva jeg har å si om filmen er uansett ikke status quo, så om filmen virker interessant for deg, gi den en sjanse.

Torden – regissert av André Øvredal; med Nat Wolff, Iben Akerlie. Spilletid: 1t 44m. Land: Norge. Premiere: 28.02.20. Aldersgrense: 12 år.