En østtysk skoleklasse bestemmer seg for å vise solidaritet med ofrene i det ungarske opprøret ved å holde ett minutts stillhet. Filmen leverer god samfunnskritikk og greier gjennom rikelig med gode skuespillere å fortelle gripende om historiske hendelser.
Her får du ein film som tek eit godt innblikk i psyken til ein enkeltperson som strever med noko som nesten ingen andre gjer. Filmen er eit utruleg kraftig karakterstudium, med to valdsamt bra prestasjonar.
Clara og familien er i ferd med å gjere seg klare til å reise på byens store juleball når faren gjev ho ei gåve som mora alltid hadde ønskja ho skulle få. For å opne gåve må ho få tak i ein mystisk nøkkel, og leitinga etter denne tek ho med til eit magisk land prega av ei innbiten konflikt mellom fire rike.
Med Queens mange og blandede hits som grunnlag, tar Bohemian Rhapsody oss gjennom den rørende fortellingen om Freddie Mercury, og hvordan bandet Queen gikk fra å være et lite studentband til å bli et av verdens mestselgende og kanskje beste band noensinne.
At filmen er oversatt til Gåsehud og ikke til Grøsserne er jo i seg selv et stort feiltrinn. Idiotien stopper ikke der, dessverre.
Dogman er lett å like til tross for at det stort sett er kjipe følelser og situasjoner på lerretet.
Det er i grunnen ikke noe nytt eller sjokkerende med Mordene i Kongo. Det er en film om opplevelsen til Moland og French, ikke saken i seg selv. Det er vanskelig å peke ut punkter der filmen bommer, men det er like vanskelig å peke ut punkter der filmen virkelig treffer.
Halloween-filmserien har hatt en noe luguber historikk. Foruten førstefilmen så har alle de andre filmene i den 40 år lange serien vært enten ok eller totalt møkk. Det nyeste innslaget, film nummer 11 (!) er verken møkk eller ok, men en oppriktig vellaget og moro film i fra start til slutt. Det er åpenbart at dette er et lidenskapelig prosjekt for regissør David Gordon Green, og manusforfatter Danny McBride, og kjærligheten for den originale filmen synes godt.
Cold War er en lidenskapelig kjærlighetshistorie om to mennesker fra totalt forskjellige politiske, geografiske og økonomiske bakgrunner. Filmen etterlater deg med en følelse av tomhet som det er vanskelig å like, men også trolig fullt mulig å sette pris på.
For fans av Lars Von Trier så er det bare å glede seg til The House That Jack Built kommer på norske kinoer i februar. For alle andre er dette en film å være var for, og som mange kommer til å hate.