Nederland er det tredje stoppet i Jorden rundt på 80 filmer, og av alle hollandske godbiter som finnes der ute har jeg altså sett 1988…
En nokså søt film som ikke prøver å være så mye mer enn akkurat det.
Follow Me er adrenalinfyllt og god nok, men egner seg kanskje best til horror-entusiaster.
Collini Case som egentlig skulle være et rettsdrama blir heller snudd om til et kjærlighetsdrama, og utforsker for mange temaer for at filmen skal være god og lett å følge med på.
En ung redaktør finner et upublisert manus i en fransk landsby, og hun skjønner at hun har funnet et mesterverk. Er det den avdøde pizzabakeren Henri Pick eller er det et skjult litteraturtalent der ute?
Fassbender som Bobby Sands er ei fantastisk opptreden. Han tek karakteren og gjer han til si eigen.
Den helsprø duoen returnerer i en oppfølger som aldri klarer å bestemme seg for hvem den appellerer til.
Undine er et sjarmerende kjærlighetssdrama, men dessverre ikke noe mer enn det.
Romfartsdrama som hovedrolleinnehavere Eva Green og Matt Dillon ikke klarer å berge.
Dianas Bryllup er en film som sliter med å sette sammen alle elementene som en storfilm trenger. Samtidig er den en av det mest sjarmerende norske produksjonene på en god stund. Og et forfriskende avbrekk som virkelig fanger det norske forstadslivet fra 80-tallet og fram til i dag.