Stieg Larssons Millennium-univers dukker opp på det store lerretet med jevne mellomrom, og i dag kan man se Fede Alvarez sin frittstående oppfølger The Girl in the Spiders Web. Til tross for billig plot og mange uheldige klisjéer er filmen tidvis helt fin underholdning. Man skulle allikevel ønske seg mye mer.
«Life Itself» er en vel ambisiøs og nokså pretensiøs film om familie og generasjoner. Man skulle tro at en film med stjerner som Oscar Isaac, Olivia Wilde, Antonio Banderas, Anette Benning og Mandy Patinkin er en umiddelbar suksess, men den gang ei.
Velkommen til den snøkledde bygda, Venvik. I byen er alle menneskja venlege og tek vare på kvarandre, med eit unntak. Litt utanfor byen, på veg opp eit fjell, bur Grinchen i hula si, og han er ikkje venleg.
Etter å ha så vidt overlevd hoppet over Frankrike, må en liten gruppe fallskjermjegere ta seg inn i en kirke og ødelegge en radio-installasjon for å assistere den allierte invasjonen av Europa på selveste D-dagen.
En østtysk skoleklasse bestemmer seg for å vise solidaritet med ofrene i det ungarske opprøret ved å holde ett minutts stillhet. Filmen leverer god samfunnskritikk og greier gjennom rikelig med gode skuespillere å fortelle gripende om historiske hendelser.
Her får du ein film som tek eit godt innblikk i psyken til ein enkeltperson som strever med noko som nesten ingen andre gjer. Filmen er eit utruleg kraftig karakterstudium, med to valdsamt bra prestasjonar.
Clara og familien er i ferd med å gjere seg klare til å reise på byens store juleball når faren gjev ho ei gåve som mora alltid hadde ønskja ho skulle få. For å opne gåve må ho få tak i ein mystisk nøkkel, og leitinga etter denne tek ho med til eit magisk land prega av ei innbiten konflikt mellom fire rike.
Med Queens mange og blandede hits som grunnlag, tar Bohemian Rhapsody oss gjennom den rørende fortellingen om Freddie Mercury, og hvordan bandet Queen gikk fra å være et lite studentband til å bli et av verdens mestselgende og kanskje beste band noensinne.
At filmen er oversatt til Gåsehud og ikke til Grøsserne er jo i seg selv et stort feiltrinn. Idiotien stopper ikke der, dessverre.
Dogman er lett å like til tross for at det stort sett er kjipe følelser og situasjoner på lerretet.